Read Norsk Bibel 88 Johannes 5 Bible Online

Johannes 5 - Norsk Bibel 88 bible

Johannes 5

¹Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.

²Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda*. Den har fem søyleganger.

³I disse lå det en mengde syke, blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.

⁴For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av.

⁵Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.

⁶Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk?

⁷Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg.

⁸Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå!

⁹Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen.

¹⁰Judeerne* sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære båren.

¹¹Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå!

¹²De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå?

¹³Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede.

¹⁴Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.

¹⁵Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

¹⁶Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

¹⁷Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider.

¹⁸Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.

¹⁹Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså.

²⁰For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.

²¹For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil.

²²For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen,

²³for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

²⁴Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

²⁵Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

²⁶For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

²⁷Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn.

²⁸Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst.

²⁹Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.

³⁰Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.

³¹Dersom jeg vitner om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke sant.

³²Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han vitner om meg, er sant.

³³Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.

³⁴Ikke så at jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst.

³⁵Han var det brennende og skinnende lyset, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys.

³⁶Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes ga. For de gjerningene som Faderen ga meg å fullføre - selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.

³⁷Og Faderen som har sendt meg, han har vitnet om meg. Verken har dere noen gang hørt hans røst eller sett hans skikkelse.

³⁸Og hans ord har dere ikke værende i dere, for den han har sendt, ham tror dere ikke.

³⁹Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.

⁴⁰Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.

⁴¹Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.

⁴²Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.

⁴³Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot!

⁴⁴Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke.

⁴⁵Tenk ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses - han som dere har satt deres håp til.

⁴⁶For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om.

⁴⁷Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?