Read Norsk Bibel 88 Apostlenes gjerninger 15 Bible Online

Apostlenes gjerninger 15 - Norsk Bibel 88 bible

Apostlenes gjerninger 15

¹Det kom da noen ned fra Judea og lærte brødrene slik: Hvis dere ikke blir omskåret etter den skikk vi har fra Moses, kan dere ikke bli frelst.

²Det oppsto da strid, og Paulus og Barnabas fikk et heftig ordskifte med dem. Det ble da bestemt at Paulus og Barnabas sammen med noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem, og legge dette spørsmålet fram for dem.

³Menigheten fulgte dem da et stykke på vei. Så dro de gjennom Fønikia og Samaria. Her fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette vakte stor glede hos alle brødrene.

⁴Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem.

⁵Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De må bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose lov.

⁶Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne saken.

⁷Da det nå oppsto et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.

⁸Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd, idet han ga dem Den Hellige Ånd likesom oss.

⁹Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han også deres hjerter.

¹⁰Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?

¹¹Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.

¹²Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

¹³Etter at de hadde talt, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg!

¹⁴Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn.

¹⁵Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet:

¹⁶Deretter vil jeg vende tilbake og igjen bygge opp Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen bygge opp, og jeg vil gjenreise den,

¹⁷for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette

¹⁸som han har visst fra evighet av.

¹⁹Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som omvender seg til Gud.

²⁰Men vi skal skrive til dem at de skal avholde seg fra det som er smittet av avgudene, og fra hor og fra det som er kvalt og fra blod.

²¹For Moses har fra gammel tid av noen som forkynner ham i hver by, og han blir opplest i synagogene hver sabbat.

²²Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene,

²³og ved deres hånd skrev de dette: Apostlene og eldstebrødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia:

²⁴Da vi har fått høre at noen som er kommet fra oss, har forvirret dere med sin tale og vakt uro i deres sjeler - vi har ikke gitt dem noe oppdrag -

²⁵syntes det godt for oss, etter at vi er kommet til enighet i denne saken, å velge noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus,

²⁶menn som har våget sitt liv for Herren Jesu Kristi navns skyld.

²⁷Vi sender da Judas og Silas, og de skal også muntlig gjøre det samme kjent for dere.

²⁸For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene:

²⁹at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for dette, vil det gå dere godt. Lev vel!

³⁰De som ble sendt av sted, kom da ned til Antiokia. De samlet hele menigheten og ga dem brevet.

³¹Da de hadde lest det, gledet de seg alle over trøsten de fikk.

³²Judas og Silas, som selv var profeter, talte meget til oppmuntring og styrke for brødrene.

³³Da de hadde vært der en tid, lot brødrene dem dra tilbake med ønske om fred til dem som hadde sendt dem.

³⁴Men Silas fant det best å bli der.

³⁵Paulus og Barnabas ble en tid i Antiokia. De lærte og forkynte Herrens ord og evangelium sammen med mange andre.

³⁶Da det var gått en tid, sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan de har det!

³⁷Barnabas ville da også ha med Johannes med tilnavnet Markus.

³⁸Men Paulus mente at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet.

³⁹Det ble da så bitter uenighet at de skiltes fra hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros.

⁴⁰Men Paulus valgte Silas til å følge seg. Så dro han ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.

⁴¹Og han dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.