Read Norsk Bibel 88 Apostlenes gjerninger 16 Bible Online

Apostlenes gjerninger 16 - Norsk Bibel 88 bible

Apostlenes gjerninger 16

¹Han kom da til Derbe og Lystra. Og se, der var det en disippel som hette Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som var troende, og en gresk far.

²Han hadde godt vitnesbyrd av brødrene i Lystra og Ikonium.

³Ham ville Paulus ha med seg på reisen. Han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i de traktene, for alle visste at hans far var greker.

⁴Som de nå dro fra by til by, påla de brødrene at de skulle holde seg etter de forskriftene som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.

⁵Så ble da menighetene styrket i troen, og de vokste i tall for hver dag.

⁶De dro så gjennom Frygia og det galatiske land, fordi de ble hindret av Den Hellige Ånd fra å tale Ordet i Asia*.

⁷Da de var kommet i nærheten av Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov.

⁸De gikk da forbi Mysia og kom ned til Troas.

⁹Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som sto der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!

¹⁰Da han hadde sett synet, prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

¹¹Vi seilte så ut fra Troas og styrte rett til Samotrake, og dagen etter til Neapolis.

¹²Derfra dro vi til Filippi, som er den første byen i den delen av Makedonia og en romersk koloni*. Der i byen ble vi da noen dager.

¹³På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide å holde bønn. Vi satte oss der, og talte til kvinnene som var kommet sammen.

¹⁴En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det som ble talt av Paulus.

¹⁵Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, ba hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss.

¹⁶Men det skjedde en gang da vi dro ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå.

¹⁷Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!

¹⁸Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund.

¹⁹Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten.

²⁰De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen vår. De er jøder,

²¹og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere.

²²Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag.

²³Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem.

²⁴Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken.

²⁵Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.

²⁶Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.

²⁷Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt.

²⁸Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle.

²⁹Han ba da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

³⁰Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?

³¹De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!

³²De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus.

³³Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine.

³⁴Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.

³⁵Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: Sett disse mennene fri!

³⁶Fangevokteren fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred!

³⁷Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten lov og dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de får nok selv komme og føre oss ut!

³⁸Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.

³⁹Da kom de selv og godsnakket med dem. De førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.

⁴⁰Etter at de var kommet ut fra fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så dro de videre.