Read Norsk Bibel 88 Apostlenes gjerninger 20 Bible Online

Apostlenes gjerninger 20 - Norsk Bibel 88 bible

Apostlenes gjerninger 20

¹Da oppstyret hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg og oppmuntret dem. Så tok han farvel, og dro av sted for å reise til Makedonia.

²Etter at han hadde reist gjennom disse områdene, og hadde formant brødrene med mange ord, kom han til Hellas.

³Der ble han i tre måneder. Da han var i ferd med å seile av sted til Syria, la jødene planer mot ham. Derfor bestemte han seg for å dra tilbake gjennom Makedonia.

⁴Han hadde da følge til Asia av Sopater, sønn av Pyrrus, fra Berøa, og av Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

⁵Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.

⁶Men vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas fem dager senere. Der ble vi i sju dager.

⁷På den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulle fare derfra neste dag. Han dro ut sin tale like til midnatt.

⁸Det var mange lamper i salen ovenpå hvor vi var samlet.

⁹Men en ung mann ved navn Evtykus satt i vinduet. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn. Og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje etasje, og ble tatt død opp.

¹⁰Men Paulus gikk ned og kastet seg over ham, og da han hadde omfavnet han, sa han: Vær ikke urolige, for hans sjel er i ham!

¹¹Så gikk han opp igjen og brøt brødet og spiste. Og etter at han hadde talt lenge med dem, like til daggry, dro han av sted.

¹²De førte da gutten med seg i live og var meget trøstet.

¹³Vi hadde i forveien gått om bord i skipet og seilte til Assos. Der skulle vi ta Paulus om bord. Slik hadde han bestemt det, for han ville selv gå dit til fots.

¹⁴Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord, og kom til Mitylene.

¹⁵Derfra seilte vi så videre og kom neste dag rett ut for Kios. Dagen etter seilte vi innom Samos, og lå over i Trogillium. Den følgende dagen kom vi så til Milet.

¹⁶For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, så han ikke skulle bli oppholdt i Asia. For han skyndte seg for å nå fram til Jerusalem til pinsedagen, om det var mulig for ham.

¹⁷Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste.

¹⁸Da de var kommet, sa han til dem: Dere vet hvordan min ferd iblant dere var, hele tiden fra den første dagen jeg kom til Asia.

¹⁹Jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes onde planer.

²⁰Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene.

²¹Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

²²Og se, bundet av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg der.

²³Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg.

²⁴Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.

²⁵Og se, nå vet jeg at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring iblant og forkynte riket.

²⁶Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod.

²⁷For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd.

²⁸Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod.

²⁹Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden.

³⁰Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg.

³¹Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.

³²Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget.

³³Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen.

³⁴Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for.

³⁵På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.

³⁶Da han hadde sagt dette, bøyde han kne og ba sammen med dem alle.

³⁷Da brast de alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham gang etter gang.

³⁸Mest sørget de over det han hadde sagt, at de aldri mer skulle få se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.