Read Norsk Bibel 88 Apostlenes gjerninger 4 Bible Online

Apostlenes gjerninger 4 - Norsk Bibel 88 bible

Apostlenes gjerninger 4

¹Mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og saddukeerne over dem.

²De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstandelse fra de døde i Jesus.

³De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag. For det var alt blitt kveld.

⁴Men mange av dem som hadde hørt Ordet, kom til troen. Og tallet på mennene kom opp i omkring fem tusen.

⁵Dagen etter kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem.

⁶Blant dem var Annas, ypperstepresten, og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt.

⁷De stilte dem fram midt iblant seg og spurte: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?

⁸Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: Folkets rådsherrer og Israels eldste!

⁹Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, og skal svare for hva han er blitt helbredet ved,

¹⁰så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud reiste opp fra de døde - ved ham står denne mannen helbredet for øynene deres.

¹¹Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein.

¹²Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.

¹³Men da de så Peters og Johannes’ frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.

¹⁴Og da de så mannen som var blitt helbredet stå ved deres side, kunne de ikke si imot.

¹⁵De sendte dem da ut av rådssalen og begynte å samrå seg,

¹⁶og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et tydelig tegn er skjedd ved dem. Det kan vi ikke nekte.

¹⁷Men for at dette ikke skal utbre seg enda mer blant folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mer å tale til noe menneske i dette navnet.

¹⁸Så kalte de dem inn igjen og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.

¹⁹Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!

²⁰For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.

²¹De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd.

²²For mannen som dette helbredelsestegnet var skjedd med, var mer enn førti år gammel.

²³Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

²⁴Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,

²⁵du har talt ved Den Hellige Ånd ved din tjener Davids munn og sagt: Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor grunnet folkene på det som fåfengt er?

²⁶Jordens konger steg fram, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot hans Salvede.

²⁷Ja, i sannhet! I denne byen samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk,

²⁸for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje.

²⁹Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

³⁰idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.

³¹Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

³²Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.

³³Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.

³⁴Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt,

³⁵og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte.

³⁶Josef var en levitt, født på Kypros. Han ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn.

³⁷Han eide en åker som han solgte, og han kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.