Read Norsk Bibel 88 Romerne 11 Bible Online

Romerne 11 - Norsk Bibel 88 bible

Romerne 11

¹Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

²Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia? - hvordan han står fram for Gud og anklager Israel:

³Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet.

⁴Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba’al.

⁵På samme vis er det også i den tiden som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse.

⁶Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.

⁷Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet,

⁸som det står skrevet: Gud ga dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag.

⁹Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til et anstøt og til gjengjeldelse for dem!

¹⁰La deres øyne formørkes så de ikke kan se, og bøy alltid deres rygg.

¹¹Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet.

¹²Men hvis deres fall er blitt til en rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulltallighet!

¹³Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste -

¹⁴kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem.

¹⁵For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse*, hva annet vil da deres antakelse* bli enn liv av døde?

¹⁶Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også.

¹⁷Men om nå noen av greinene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten,

¹⁸så ros deg ikke mot greinene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!

¹⁹Du vil da si: Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.

²⁰Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt!

²¹For sparte ikke Gud de naturlige greinene, vil han heller ikke spare deg.

²²Se derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.

²³Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen.

²⁴Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører!

²⁵For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet* - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.

²⁶Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.

²⁷Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.

²⁸Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.

²⁹For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.

³⁰Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige.

³¹På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn.

³²For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle.

³³Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.

³⁴For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver?

³⁵Eller hvem ga ham noe først så han skulle få vederlag?

³⁶For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.