Read Norsk Bibel 88 2 Korinter 11 Bible Online

2 Korinter 11 - Norsk Bibel 88 bible

2 Korinter 11

¹Tenk om dere ville tåle litt dårskap av meg! Ja, det får dere tåle.

²For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.

³Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.

⁴For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.

⁵Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis!

⁶Er jeg ulærd i talekunst, så er jeg det ikke i kunnskap. Tvert om, den er jo på alle måter og i alle ting lagt tydelig fram for dere.

⁷Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv, for at dere kunne bli opphøyet, ved at jeg for intet forkynte Guds evangelium for dere?

⁸Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere.

⁹Og da jeg var hos dere og ikke hadde det jeg trengte, ble jeg ikke til byrde for noen av dere. For det jeg manglet, det ga brødrene meg da de kom fra Makedonia. På alle vis holdt jeg meg fra å bli til byrde for dere, og det vil jeg fortsatt gjøre.

¹⁰Så sant Kristi sannhet er i meg: Denne ros skal ikke bli tatt fra meg i Akaia-bygdene.

¹¹Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? - Det vet Gud at jeg gjør!

¹²Men det jeg gjør, vil jeg også fortsatt gjøre. For ved det fratar jeg dem muligheten, som søker en anledning, til å vise seg som vår like i det de roser seg av.

¹³For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler.

¹⁴Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel!

¹⁵Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger.

¹⁶Igjen sier jeg: La ingen holde meg for en dåre! Men selv om dere nå gjør det, så ta likevel imot meg - om enn som en dåre - for at også jeg kan få rose meg litt!

¹⁷Det jeg her sier, det taler jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, når jeg roser meg så tillitsfullt.

¹⁸Siden så mange roser seg på kjødelig vis, vil også jeg rose meg.

¹⁹For dere tåler jo gjerne dårene, dere som er så kloke!

²⁰Dere tåler det jo om noen gjør dere til treller, om noen utsuger dere, om noen fanger dere, om noen opphøyer seg over dere, om noen slår dere i ansiktet!

²¹Med skam sier jeg det, siden vi synes å ha vært så svake! Men det andre våger å rose seg av - nå taler jeg som en dåre - det våger vel også jeg å rose meg av!

²²Er de hebreere? Jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også.

²³Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare.

²⁴Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær.

²⁵Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

²⁶Ofte har jeg vært på reiser - i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre,

²⁷i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

²⁸I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene.

²⁹Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem voldes anstøt, uten at det brenner i meg?

³⁰Er det nødvendig at jeg roser meg, da vil jeg rose meg av det som hører min skrøpelighet til.

³¹Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, han vet at jeg ikke lyver!

³²I Damaskus holdt landshøvdingen til kong Aretas vakt omkring damaskenerbyen for å gripe meg.

³³Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.