Read Norsk Bibel 88 Josva 14 Bible Online

Josva 14 - Norsk Bibel 88 bible

Josva 14

¹Dette er de arvedelene som Israels barn fikk i Kana’ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for slektene i Israels barns stammer delte ut blant dem

²ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, slik Herren hadde befalt ved Moses. Det var disse ni og en halv stamme som den gang fikk arv.

³For de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv på den andre siden av Jordan. Men levittene hadde han ikke gitt arv blant dem.

⁴For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra’im. Og levittene fikk ikke noen del i landet, men bare noen byer til å bo i med tilhørende beitemarker for deres buskap og fe.

⁵Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses, og skiftet ut landet.

⁶Da trådte Judas barn fram for Josva i Gilgal. Og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

⁷Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utspeide landet. Og jeg kom tilbake til ham med svar etter mitt beste skjønn.

⁸Mine brødre, som hadde dratt opp sammen med meg, tok motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud.

⁹Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, det landet som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trofast holdt deg til Herren, min Gud.

¹⁰Og nå ser du at Herren har gjort med meg som han sa. Han har latt meg leve i førtifem år fra den tid Herren talte disse ordene til Moses - hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og i dag er jeg åttifem år gammel.

¹¹Ennå er jeg like sterk som jeg var den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som den var den gang, både i strid og til å gå ut og inn.

¹²Så gi meg nå denne fjellbygden som Herren talte om den dagen! For du hørte selv den gang at anakittene bor der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren er med meg, så jeg får drevet dem bort, slik som Herren har sagt.

¹³Da velsignet Josva ham, og han ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv.

¹⁴Slik fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag i dag, fordi han trofast holdt seg til Herren, Israels Gud.

¹⁵Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba. Arba var den største mann blant anakittene. - Og landet hadde nå ro etter krigen.