Read Norsk Bibel 88 Hebreerne 10 Bible Online

Hebreerne 10 - Norsk Bibel 88 bible

Hebreerne 10

¹For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de ofrene som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem.

²Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset.

³Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder.

⁴For det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder.

⁵Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg.

⁶Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.

⁷Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud.

⁸Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til - enda disse blir båret fram etter loven.

⁹Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast.

¹⁰Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.

¹¹Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme ofrene, de som aldri kan bære bort synder.

¹²Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.

¹³Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter.

¹⁴For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

¹⁵Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt:

¹⁶Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager - så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn,

¹⁷og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes.

¹⁸Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.

¹⁹Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.

²⁰Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.

²¹Og vi har en stor prest over Guds hus.

²²Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.

²³La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet.

²⁴Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,

²⁵og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

²⁶For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder,

²⁷men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.

²⁸Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord.

²⁹Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?

³⁰Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde! - Og et annet sted: Herren skal dømme sitt folk.

³¹Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!

³²Men tenk nå tilbake på den første tiden - den gang dere var blitt opplyst, og så utholdt stor kamp og lidelse.

³³Dels ble dere selv gjort til et skuespill ved spott og trengsler, dels sto dere sammen med dem som fikk gjennomgå dette.

³⁴For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved.

³⁵Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!

³⁶For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje.

³⁷For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.

³⁸Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.

³⁹Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.