Read Norsk Bibel 88 Dommerne 9 Bible Online

Dommerne 9 - Norsk Bibel 88 bible

Dommerne 9

¹Abimelek, Jerubba’als sønn, dro til Sikem, til sin mors brødre, og han talte til dem og til hele sin morfars slekt og sa:

²Tal til alle Sikems menn og si: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubba’als sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Og husk at jeg er av samme kjøtt og blod som dere!

³Da talte hans mors brødre om ham til alle Sikems menn, og la alt dette fram for dem. Da vendte deres hu seg til Abimelek, for de tenkte: Han er jo vår bror.

⁴Så ga de ham sytti sekel sølv fra Ba’al-Berits tempel. For pengene leide Abimelek noen løse og frekke menn som fulgte ham.

⁵Og han kom til sin fars hus i Ofra og slo i hjel brødrene sine, Jerubba’als sønner, sytti mann på én stein. Men Jotam, Jerubba’als yngste sønn, ble tilbake, for han hadde gjemt seg.

⁶Da samlet alle Sikems menn seg, og alle de som bodde i Millo*. De gikk av sted og gjorde Abimelek til konge ved minnesteinseiken i Sikem.

⁷Da Jotam fikk vite dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet. Der sto han og ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, Sikems menn! Så skal Gud høre på dere.

⁸Det hendte en gang at trærne ville salve en til konge. Og de sa til oljetreet: Vær konge over oss!

⁹Men oljetreet svarte dem: Skulle jeg gi avkall på oljen min, som Gud og mennesker ærer meg for, og gi meg til å svaie over trærne?

¹⁰Da sa trærne til fikentreet: Kom du og vær konge over oss!

¹¹Men fikentreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi meg til å svaie over trærne?

¹²Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss!

¹³Men vintreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi meg til å svaie over trærne?

¹⁴Da sa alle trærne til tornebusken: Kom du og vær konge over oss!

¹⁵Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er deres oppriktige mening at dere vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.

¹⁶Så hør nå: Har dere gått oppriktig og ærlig fram ved å gjøre Abimelek til konge? Har dere gjort vel imot Jerubba’al og hans hus? Har dere gjengjeldt ham det han gjorde

¹⁷den gang min far stred for dere og vågde livet sitt og frelste dere av midianittenes hånd?

¹⁸I dag har dere reist dere mot min fars hus og slått i hjel sønnene hans, sytti mann på én stein. Og dere har gjort Abimelek, sønn av trellkvinnen hans, til konge over Sikems menn, fordi han er deres bror.

¹⁹Dersom dere nå i dag har gått oppriktig og ærlig fram mot Jerubba’al og hans hus, da gled dere over Abimelek, og la da også ham glede seg over dere!

²⁰Men hvis ikke, da skal det gå ut ild fra Abimelek og fortære Sikems innbyggere og dem som bor i Millo, og det skal gå ut ild fra Sikems menn og fra dem som bor i Millo, og fortære Abimelek.

²¹Så tok Jotam flukten. Han kom unna og dro til Be’er. Der slo han seg ned, så han kunne være i sikkerhet for sin bror Abimelek.

²²Abimelek regjerte over Israel i tre år.

²³Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og Sikems ledere, og Sikems menn svek Abimelek.

²⁴Dette skjedde for at den blodige ugjerning mot Jerubba’als sytti sønner skulle komme over Abimelek. Deres blod skulle hevnes på ham, deres bror, som hadde slått dem i hjel, og på Sikems menn, som hadde støttet ham, så han kunne slå sine brødre i hjel.

²⁵Sikems menn la folk på lur mot ham øverst oppe i fjellene, og de ranet alle som dro forbi dem på veien. Dette ble meldt til Abimelek.

²⁶Så kom Ga’al, Ebeds sønn, og brødrene hans og flyttet inn i Sikem. Og Sikems menn fattet tillit til ham.

²⁷De gikk ut på marken og høstet vingårdene sine og presset druene og holdt gledesfest. Så gikk de inn i sin guds hus og åt og drakk og forbannet Abimelek.

²⁸Og Ga’al, Ebeds sønn sa: Hvem er vel Abimelek? Og hva er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubba’als sønn, og Sebul hans tilsynsmann? Tjen de menn som stammer fra Hamor, Sikems far! Men hvorfor skulle vi tjene denne mannen?

²⁹Hadde jeg bare dette folket i min hånd, så skulle jeg nok få Abimelek bort. Og han sa: Øk din hær, Abimelek, og dra ut!

³⁰Da Sebul, høvdingen i byen, hørte hva Ga’al, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han meget vred.

³¹Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: Ga’al, Ebeds sønn, og brødrene hans er kommet til Sikem. De egger byen opp mot deg.

³²Bryt nå opp ved nattetid med det folket du har hos deg, og legg deg i bakhold ute på marken.

³³Og tidlig i morgen, så snart solen står opp, skal du rykke fram og overfalle byen. Da vil Ga’al og det folket han har hos seg, dra ut imot deg, og du kan gjøre med ham det som du får anledning til.

³⁴Så brøt Abimelek opp om natten med alle de folkene han hadde hos seg. De la seg i bakhold mot Sikem i fire flokker.

³⁵Ga’al, Ebeds sønn, kom ut og stilte seg i byporten. Abimelek og de folkene han hadde hos seg, brøt da fram fra bakholdet.

³⁶Ga’al så folkene, og han sa til Sebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene! Men Sebul sa til ham: Det er skyggene av fjellene du tar for folk.

³⁷Men Ga’al sa igjen: Jo, det kommer folk ned fra midtfjellet, og én hop kommer på veien som fører til trollmannseiken.

³⁸Da sa Sebul til ham: Hvor er nå dine store ord? Det var du som sa: Hvem er vel Abimelek, at vi skulle tjene ham? Er ikke dette de folkene du har foraktet? Gå nå ut og strid mot dem!

³⁹Da dro Ga’al ut, og Sikems menn fulgte ham. Og de kjempet mot Abimelek.

⁴⁰Men Abimelek slo ham på flukt og forfulgte ham, og det ble et stort mannefall helt bort til byporten.

⁴¹Abimelek ga seg til i Aruma. Og Sebul drev bort Ga’al og brødrene hans, så de ikke fikk bo lenger i Sikem.

⁴²Neste dag gikk folket ut på marken. Det fikk Abimelek vite.

⁴³Da delte han folkene sine i tre flokker og la seg i bakhold på marken. Og da han så at folket kom ut av byen, rykket han fram mot dem og slo dem.

⁴⁴Abimelek og den flokken som fulgte ham, overfalt byen og stilte seg i byporten. De to andre flokkene overfalt alle dem som var ute på marken, og slo dem.

⁴⁵Abimelek kjempet mot byen hele denne dagen og inntok den. Folket som var der, slo han i hjel, og han rev byen ned og strødde salt over den.

⁴⁶Da mennene i Sikems borg hørte dette, gikk de alle inn i tårnet som hørte til El-Berits tempel.

⁴⁷Da det ble meldt Abimelek at alle mennene i Sikems borg hadde samlet seg,

⁴⁸gikk han opp på Salmon-fjellet med alle de folkene han hadde hos seg. Og Abimelek tok en øks i hånden og hogg greiner av trærne, tok dem opp, la dem på skulderen og sa til de folkene som var med ham: Skynd dere og gjør det samme som dere så jeg gjorde!

⁴⁹Da hogg alle folkene også hver sin bør med greiner og gikk etter Abimelek. Så la de greinene oppetter tårnet og satte ild på tårnet med dem. Slik omkom alle innbyggerne i Sikems borg, omkring tusen, menn og kvinner.

⁵⁰Deretter dro Abimelek til Tebes, og han slo leir ved byen og inntok den.

⁵¹Midt i byen var det et fast tårn. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle borgerne i byen. De stengte etter seg og steg opp på taket av tårnet.

⁵²Så kom Abimelek til tårnet og angrep det. Han gikk nær til inngangen for å sette ild på det.

⁵³Da var det en kvinne som kastet en kvernstein ned i hodet på ham og knuste hjerneskallen hans.

⁵⁴Abimelek ropte fort på sin våpensvein, og sa til ham: Dra sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne slo ham i hjel! Så stakk sveinen sverdet gjennom ham, og han døde.

⁵⁵Da nå Israels menn så at Abimelek var død, gikk de hjem hver til sitt.

⁵⁶Slik gjengjeldte Gud all den ondskap som Abimelek gjorde mot sin far den gang han slo sine sytti brødre i hjel.

⁵⁷Og all den ondskap som Sikems menn hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres hode. Jotams, Jerubba’als sønns forbannelse rammet dem.