Read Norsk Bibel 88 1 Samuel 10 Bible Online

1 Samuel 10 - Norsk Bibel 88 bible

1 Samuel 10

¹Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hodet hans. Han kysset ham og sa: Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin arv.

²Når du går fra meg i dag, skal du møte to menn ved Rakels grav på grensen av Benjamin i Selsah. De skal si til deg: Eselhoppene som du gikk ut for å lete etter, er funnet. Og se, din far tenker ikke mer på dem, men nå er han urolig for dere og sier: Hva skal jeg gjøre for sønnen min?

³Når du så går videre derfra og kommer til Tabors eik, skal du der møte tre menn som er på vei opp til Gud i Betel. En av dem bærer tre kje, en bærer tre brød, og en bærer en skinnsekk med vin.

⁴De skal hilse på deg og gi deg to brød, og dem skal du ta imot.

⁵Deretter kommer du til Guds Gibea*, hvor filistrene har vaktpostene sine. Når du kommer dit til byen, skal du treffe på en flokk profeter som kommer ned fra haugen med harpe og tamburin og fløyte og sitar foran seg, og de profeterer**.

⁶Og Herrens Ånd skal komme over deg, så du skal profetere sammen med dem og bli til et annet menneske.

⁷Når du ser at disse tegn inntreffer, da skal du gjøre det som ligger deg for hånden! For Gud er med deg.

⁸Gå foran meg ned til Gilgal, så skal jeg komme ned til deg for å ofre brennoffer og fredsoffer. Du skal vente i sju dager, inntil jeg kommer til deg. Da skal jeg la deg få vite hva du skal gjøre.

⁹Da nå Saul vendte seg og gikk fra Samuel, da ga Gud ham et annet hjerte. Og samme dag gikk alle disse tegnene i oppfyllelse.

¹⁰Da de kom til Gibea, kom en flokk profeter mot ham. Da kom Guds Ånd over ham, og han profeterte midt iblant dem.

¹¹Da alle de som kjente ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, da sa folket til hverandre: Hva er det som har hendt med Kis’ sønn? Er også Saul blant profetene?

¹²Og en mann der fra stedet svarte og sa: Hvem er da far til disse? Derfor er det blitt et ordspråk: Er også Saul blant profetene?

¹³Da han hadde holdt opp med å profetere, kom han til offerhaugen.

¹⁴Sauls onkel sa til ham og tjenestegutten hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi har vært ute og lett etter eselhoppene, og da vi ikke så noe til dem, gikk vi til Samuel.

¹⁵Da sa Sauls onkel: Kjære, fortell meg hva Samuel sa til dere!

¹⁶Saul svarte sin onkel: Han fortalte oss at eselhoppene var funnet. Men det som Samuel hadde sagt om kongedømmet, fortalte han ham ikke.

¹⁷Så kalte Samuel folket sammen til Herren, til Mispa.

¹⁸Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og fridde dere ut fra egypterne og fra alle de rikene som undertrykte dere.

¹⁹Men nå har dere forkastet deres Gud, han som frelste dere ut av alle deres ulykker og trengsler, og sagt til ham: Nei, en konge skal du sette over oss! - Så still dere nå fram for Herrens åsyn etter deres stammer og ætter.

²⁰Så lot Samuel alle Israels stammer gå fram, og loddet falt på Benjamins stamme.

²¹Så lot han Benjamins stamme gå fram etter sine ætter, og loddet falt på Matris ætt. Deretter falt loddet på Saul, Kis’ sønn. Og de lette etter ham, men kunne ikke finne ham.

²²Da spurte de igjen Herren: Er mannen kommet hit? Herren svarte: Se, han holder seg skjult ved forsyningene.

²³Da sprang de dit og hentet ham, og han gikk fram midt iblant folket. Han var et hode høyere enn alt folket.

²⁴Og Samuel sa til hele folket: Ser dere ham Herren har utvalgt? Det er ingen som han i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Kongen leve!

²⁵Så talte Samuel til folket om kongedømmets rett og skrev det opp i en bok. Den la han ned for Herrens åsyn*. Deretter lot Samuel hele folket fare, hver til sitt hjem.

²⁶Saul dro også hjem til Gibea. En flokk av stridsmenn fulgte ham. Gud hadde rørt ved hjertene deres.

²⁷Men noen fordervede mennesker sa: Hvordan skal denne kunne frelse oss? Og de ringaktet ham og kom ikke med hyllingsgaver til ham. Men han lot som om han ikke merket det.