Read Norwegian 1978 1. Mosebok 25 Bible Online

1. Mosebok 25 - Norwegian 1978 bible

1. Mosebok 25

¹Abraham tok seg igjen en kone; hun hette Ketura.

²Med henne fikk han sønnene Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.

³Joksjan fikk sønnene Saba og Dedan; og Dedans sønner var asjurerne, letusjerne og le’ummerne.

⁴Midjans sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Elda’a. Alle disse var Keturas etterkommere.

⁵Abraham gav Isak alt det han eide.

⁶Men han gav også gaver til de sønnene han hadde med sine medhustruer. Og mens han ennå var i live, lot han dem flytte bort fra sin sønn Isak og dra østover, til et land i øst.

⁷Abrahams levetid ble 175 år.

⁸Så utåndet han. Abraham døde i en god alderdom, gammel og mett av dager; og han gikk til sine fedre.

⁹Hans sønner Isak og Ismael gravla ham i Makpela-hulen, på jordet til hetitten Efron, Sohars sønn, øst for Mamre,

¹⁰det jordstykket som Abraham hadde kjøpt av hetittene. Der ble han gravlagt sammen med Sara, sin hustru.

¹¹Etter at Abraham var død, velsignet Gud Isak, sønnen hans. Isak ble boende ved Lakai-Ro’i-brønnen.

¹²Dette er ættetavlen til Ismael, den sønnen som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trellkvinne.

¹³Dette er navnene på Ismaels sønner, nevnt i den rekkefølge de ble født: Nebajot, Ismaels førstefødte, Kedar, Adbe’el og Mibsam,

¹⁴Misjma, Duma og Massa,

¹⁵Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.

¹⁶Dette var Ismaels sønner; og det er navnene på dem slik de bor i sine landsbyer og leirer, tolv høvdinger og deres ætter.

¹⁷Ismaels levetid ble 137 år. Så utåndet han. Han døde og gikk til sine fedre.

¹⁸Ismaelittene hadde sine bosteder mellom Havila og Sjur, som ligger øst for Egypt, der veien går til Assyria. De slo seg ned rett imot alle sine brødre.

¹⁹Dette er historien om ætten til Isak, Abrahams sønn. Abraham fikk sønnen Isak.

²⁰Isak var førti år da han giftet seg med Rebekka, datter av arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.

²¹Isak bad til Herren for sin kone; for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn.

²²Men da fostrene støtte til hverandre i hennes liv, sa hun: «Er det slik, hvorfor har da dette hendt meg?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren.

²³Herren sa til henne: «To folkeslag er det i ditt liv, to folk skal skilles ¬helt fra mors liv av. Det ene blir sterkere ¬enn det andre, den eldste skal tjene ¬den yngste.»

²⁴Da tiden kom og hun skulle føde, da var det tvillinger i hennes liv.

²⁵Den som kom først, var rød, og lodden som en fell over hele kroppen. Ham gav de navnet Esau. [56] [57]

²⁶Så kom broren; han holdt i Esaus hæl med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år da de ble født. [58]

²⁷Da guttene vokste opp, ble Esau en dyktig jeger, som holdt til ute i marken. Jakob var en fredelig mann, som bodde i telt.

²⁸Isak holdt mest av Esau, for han ville gjerne ha vilt; men Rebekka var mest glad i Jakob.

²⁹En gang holdt Jakob på å koke en suppe. Da kom Esau hjem fra marken, trett og sulten.

³⁰Han sa til Jakob: «La meg få sette til livs noe av det røde du har der; for jeg er helt utkjørt!» Derfor kalte de ham Edom. [59]

³¹Men Jakob sa: «Du må først selge meg førstefødselsretten din!»

³²Esau svarte: «Du ser jeg holder på å dø av sult! Hva skal jeg da med førstefødselsretten?»

³³Jakob sa: «Sverg først på det!» Så sverget han og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.

³⁴Jakob gav ham da brød og linsevelling, og han spiste og drakk. Etter måltidet reiste han seg og gikk sin vei. Så lite brydde Esau seg om førstefødselsretten.