Read Norwegian 1978 1. Mosebok 3 Bible Online

1. Mosebok 3 - Norwegian 1978 bible

1. Mosebok 3

¹Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» [9]

²Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen.

³Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!»

⁴Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!

⁵Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

⁶Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på — et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.

⁷Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.

⁸Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. [10]

⁹Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»

¹⁰Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.»

¹¹Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?»

¹²Adam svarte: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.»

¹³Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.»

¹⁴Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete ¬alle dine dager.

¹⁵Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og ¬hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den ¬i hælen.»

¹⁶Til kvinnen sa han: «Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.»

¹⁷Og til Adam sa han: «Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld ¬være forbannet. Med møye skal du nære deg ¬av den alle dine levedager.

¹⁸Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens ¬vekster.

¹⁹Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake ¬til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.»

²⁰Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever. [11]

²¹Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.

²²Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!»

²³Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av.

²⁴Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.