Read Norwegian 1978 1. Mosebok 30 Bible Online

1. Mosebok 30 - Norwegian 1978 bible

1. Mosebok 30

¹Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: «La meg få barn! Ellers dør jeg.»

²Da ble Jakob harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er han som har nektet deg livsfrukt.»

³Da sa hun: «Der er min trellkvinne, Bilha. Gå inn til henne! Hun kan føde på mine knær, så jeg også får barn — ved henne.» [72]

⁴Så gav hun ham sin trellkvinne Bilha til kone, og Jakob hadde omgang med henne.

⁵Bilha ble med barn og fikk en sønn med Jakob.

⁶Da sa Rakel: «Gud har hjulpet meg til min rett. Han har hørt min bønn og gitt meg en sønn!» Så kalte hun ham Dan. [73]

⁷Siden ble Bilha, Rakels trellkvinne, med barn igjen og fikk enda en sønn med Jakob.

⁸Da sa Rakel: «Overmenneskelige kamper har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Så kalte hun ham Naftali. [74]

⁹Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trellkvinne, Silpa, og gav Jakob til kone.

¹⁰Og Silpa, Leas trellkvinne, fikk en sønn med Jakob.

¹¹Da sa Lea: «For en lykke!» Derfor kalte hun ham Gad. [75]

¹²Siden fikk Silpa, Leas trellkvinne, enda en sønn med Jakob.

¹³Da sa Lea: «Lykkelig er jeg! For alle kvinner vil prise meg lykkelig.» Så kalte hun ham Asjer. [76]

¹⁴En dag i hvetehøsten gikk Ruben ut på marken. Der fant han alruner, og han kom med dem til sin mor, Lea. Da sa Rakel til Lea: «Gi meg noen av alrunene som din sønn har funnet!» [77]

¹⁵Lea svarte: «Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du også ta min sønns alruner?» Da sa Rakel: «Får jeg alrunene, kan Jakob ligge hos deg i natt.»

¹⁶Da Jakob kom hjem fra marken om kvelden, gikk Lea imot ham og sa: «Det er meg du skal komme til; jeg har kjøpt deg for de alrunene som sønnen min fant.» Så lå han hos henne den natten.

¹⁷Og Gud bønnhørte Lea. Hun ble med barn og fikk den femte sønnen med Jakob.

¹⁸Da sa Lea: «Gud har gitt meg lønn, fordi jeg lot min mann få trellkvinnen min.» Så kalte hun ham Jissakar. [78]

¹⁹Siden ble Lea med barn igjen og fikk den sjette sønnen med Jakob.

²⁰Da sa Lea: «Gud har gitt meg en god gave. Nå vil min mann bli hos meg, fordi jeg har født ham seks sønner.» Så kalte hun ham Sebulon. [79]

²¹Siden fikk hun en datter og kalte henne Dina.

²²Da kom Gud Rakel i hu. Han hørte hennes bønner og åpnet hennes morsliv,

²³så hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min vanære.»

²⁴Hun kalte ham Josef; for hun sa: «Måtte Herren gi meg enda en sønn!» [80]

²⁵Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan komme hjem til mitt eget land!

²⁶Gi meg mine koner og barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra bort. Du vet jo selv hvordan jeg har tjent deg.»

²⁷Da sa Laban: «Bare du nå ville vise meg godvilje! Jeg har fått et varsel om at det er for din skyld Herren har velsignet meg.»

²⁸Så sa han: «Bestem hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det!»

²⁹Jakob svarte: «Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hva buskapen din er blitt til, mens jeg har stelt den.

³⁰For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»

³¹Da sa Laban: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noen ting. Men vil du gjøre som jeg sier, skal jeg fortsette å gjete småfeet ditt og passe på det.

³²I dag vil jeg gå igjennom hele buskapen din og skille ut alle flekkete og spraglete dyr, alle de svarte sauene og de flekkete og spraglete geitene. De skal være min lønn.

³³Min ærlighet skal vitne for meg når du siden kommer for å se over min lønn. Finnes det hos meg noen geit som ikke er flekket eller spraglet, og noen sau som ikke er svart, så er de stjålet.»

³⁴Da svarte Laban: «Vel, la det bli som du sier!»

³⁵Men samme dagen skilte han ut de bukkene som var stripete og spraglete, og alle geitene som var flekkete og spraglete, alle som det var noe hvitt på, og alle de svarte sauene. Og han lot sønnene sine ta vare på dem.

³⁶Så holdt Laban seg tre dagsreiser fra Jakob, mens Jakob gjette resten av småfeet hans.

³⁷Jakob fant nå friske kjepper av hvitpoppel, mandeltre og platan og flekte barken av dem i striper, så den hvite veden ble synlig.

³⁸Så satte han kjeppene som han hadde flekt av, i vannkarene, i rennene, der småfeet kom for å drikke — like foran dyrene; for de paret seg når de kom for å drikke.

³⁹Nå paret småfeet seg ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger.

⁴⁰Jakob skilte lammene ut, og han lot småfeet vende hodet mot de stripete og svarte dyrene i Labans buskap. Slik skaffet han seg egne flokker, som han ikke slapp sammen med Labans småfe.

⁴¹Hver gang det var kraftige dyr som paret seg, satte Jakob kjepper i rennene, rett for øynene på dem, for at de skulle pare seg ved kjeppene.

⁴²Men var det svake dyr, satte han ikke kjeppene der. På den måten fikk Laban de svake dyrene, men Jakob fikk de sterke.

⁴³Derfor ble mannen meget rik. Han fikk en mengde småfe, trellkvinner og treller, kameler og esler.