Read Norwegian 1978 2. Samuelsbok 13 Bible Online

2. Samuelsbok 13 - Norwegian 1978 bible

2. Samuelsbok 13

¹En tid senere hendte det som nå skal fortelles. Davids sønn Absalom hadde en vakker søster som hette Tamar. Henne var Amnon, en annen av sønnene til David, blitt glad i.

²Amnon lengtet slik etter Tamar, søsteren sin, at han kjente seg rent syk. For han så ingen mulighet til å komme henne nær, siden hun var jomfru.

³Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab; han var sønn av Davids bror Sjima. Jonadab var en meget klok mann.

⁴Han sa til Amnon: «Hvorfor ser du så dårlig ut hver eneste morgen, kongesønn? Vil du ikke si meg det?» Amnon svarte: «Jeg elsker Tamar, søsteren til min bror Absalom.»

⁵Da sa Jonadab til ham: «Legg deg til sengs og lat som om du er syk. Når så din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La Tamar, søsteren min, komme og gi meg mat. Hun kan lage den til her mens jeg ser på, så jeg kan få den av hennes egen hånd.»

⁶Amnon la seg og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon: «La Tamar, søsteren min, komme og lage et par hjertekaker mens jeg ser på, så kan jeg få dem straks hun er ferdig med dem.» [30]

⁷Da sendte David bud til Tamar inne i slottet: «Gå hjem til din bror Amnon, og lag til maten for ham!»

⁸Tamar gikk da hjem til sin bror Amnon, der han lå til sengs. Hun tok deig, knadde den og laget til kakene mens han så på, og stekte dem.

⁹Så tok hun pannen og tømte dem ut foran ham; men han ville ikke spise. Amnon bad alle gå ut derfra. Og da alle var gått,

¹⁰sa han til Tamar: «Bær maten inn i kammerset, så jeg kan ta imot den av din egen hånd.» Tamar tok kakene hun hadde laget, og bar dem inn i rommet til sin bror Amnon.

¹¹Men da hun rakte dem fram til ham så han kunne spise, grep han fatt i henne og sa: «Kom og ligg med meg, søster!»

¹²Men hun svarte: «Nei, bror! Før ikke vanære over meg. Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke en slik skjenselsdåd!

¹³Hvor skulle jeg da gjøre av meg med min skam? Du vil bli regnet for en av de verste ugjerningsmennene i Israel. Snakk heller med kongen; han vil nok ikke nekte deg å få meg.»

¹⁴Men han ville ikke høre på henne; han tok henne med makt og lå med henne.

¹⁵Men etterpå ble Amnon fylt av et brennende hat til henne. Han hatet henne sterkere enn han før hadde elsket henne. Han sa til henne: «Reis deg og gå din vei!»

¹⁶Hun svarte: «Nei, bror! Dersom du sender meg bort, vil det være en enda større ugjerning enn den første du gjorde mot meg.» Men han ville ikke høre på henne.

¹⁷Han ropte på tjeneren som stelte for ham, og sa: «Få denne kvinnen ut av huset og steng døren etter henne!»

¹⁸Tamar hadde på seg en sid kjole med lange ermer, for kongens døtre brukte slike klær så lenge de ikke var gift. Tjeneren viste henne ut av huset og stengte døren etter henne.

¹⁹Tamar strødde støv på hodet, rev i stykker den side kjolen hun hadde på seg, og med hånden på hodet gikk hun skrikende bort.

²⁰Da sa hennes bror Absalom til henne: «Har din bror Amnon vært sammen med deg? Ti nå stille, søster, han er jo din bror. Ta deg ikke nær av dette.» Så ble Tamar sittende ensom og sorgfull hjemme hos sin bror Absalom.

²¹Da kong David fikk høre om alt dette, ble han brennende harm.

²²Siden sa Absalom ikke et ord til Amnon, verken godt eller vondt. Han bar hat til Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.

²³To år senere hadde Absalom saueklipping i Ba’al-Hasor, som ligger ved Efraim. Dit innbød han alle kongssønnene.

²⁴Han gikk til kongen og sa: «Nå skal din tjener klippe sauene. Vil ikke du, konge, og mennene dine bli med?»

²⁵Men kongen svarte: «Nei, min sønn; vi vil ikke komme alle sammen. Det ville bli for mye bry for deg.» Absalom prøvde å overtale ham, men kongen ville ikke komme og sa farvel til ham.

²⁶Absalom sa da: «Men om ikke du vil, så la i hvert fall min bror Amnon bli med.» Kongen spurte: «Hvorfor skal han være med?»

²⁷Men Absalom overtalte ham til å la Amnon og alle de andre kongssønnene bli med ham. [31]

²⁸Absalom sa til mennene sine: «Pass på når Amnon er blitt lystig av vinen. Da vil jeg si til dere: Hogg Amnon ned! Så skal dere drepe ham. Vær ikke redde, det er jeg som har gitt dere befalingen. Vær modige og vis dere som djerve menn!»

²⁹Mennene gjorde med Amnon slik som Absalom hadde befalt. Da sprang alle de andre kongssønnene opp, kastet seg på muldyrene sine og rømte.

³⁰Mens de ennå var på veien, nådde det ryktet til David at Absalom hadde hogd ned alle kongssønnene, og at ikke én av dem var igjen.

³¹Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og kastet seg ned på jorden. Alle mennene hans stod omkring ham med klærne flerret.

³²Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjima, tok til orde og sa: «Du må ikke tro at de har drept alle de unge kongssønnene, herre. Det er bare Amnon som er død. For det har etter Absaloms egne ord vært avgjort helt fra den dagen han krenket Tamar, søsteren hans.

³³Bry deg derfor ikke om det når de sier at alle kongssønnene er døde. For det er bare Amnon som er død.»

³⁴I mellomtiden hadde Absalom flyktet. Da vaktmannen så opp, fikk han øye på en mengde folk som kom farende på veien bak ham, langsmed fjellet.

³⁵Jonadab sa da til kongen: «Se, der kommer kongssønnene. Det har gått slik din tjener sa.»

³⁶Ikke før hadde han snakket ut, så kom kongssønnene. De gråt høyt, og kongen og alle mennene hans satte i å gråte og klage.

³⁷Absalom flyktet og drog til Talmai, sønn av Ammihur, kongen i Gesjur. Hele tiden sørget David over sønnen sin. [32]

³⁸Absalom flyktet og drog til Gesjur. Der ble han i tre år.

³⁹Etter hvert holdt kongen opp å bære nag til Absalom. For han var kommet over sorgen etter Amnons død.