Read Norwegian 1978 2. Samuelsbok 5 Bible Online

2. Samuelsbok 5 - Norwegian 1978 bible

2. Samuelsbok 5

¹Siden kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er av samme kjøtt og blod som du.

²Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel både ut i striden og hjem igjen. Herren har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»

³Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem der for Herrens åsyn. Og de salvet David til konge over Israel.

⁴David var tretti år gammel da han ble konge, og han styrte i førti år.

⁵I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han over hele Israel og Juda i trettitre år.

⁶Kongen og mennene hans drog nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: «Her kommer du aldri inn! Selv blinde og lamme kan drive deg bort.» Med det mente de at der kom David aldri inn.

⁷Men David tok likevel Sion-borgen, som nå er Davids-byen.

⁸Den dagen sa David: «Hver den som feller en jebusitt — disse lamme og blinde, som hater David — og går opp gjennom vannbærersjakten, han skal være høvding og fører.» Derfor heter det: «En blind og en lam får ikke komme inn i templet.» [8]

⁹David slo seg ned i borgen og kalte den Davids-byen. Han bygde rundt omkring, fra Millo og utover. [9]

¹⁰David fikk større og større makt; for Herren, Allhærs Gud, var med ham.

¹¹Hiram, kongen i Tyrus, sendte noen menn til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømmermenn og steinhoggere; de bygde et hus for David.

¹²David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel og løftet hans kongevelde høyt for sitt folk Israels skyld.

¹³Etter at David hadde flyttet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre.

¹⁴Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,

¹⁵Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia,

¹⁶Elisjama, Eljada og Elifelet.

¹⁷Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, drog de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og drog ned til fjellborgen. [10]

¹⁸Filisterne kom og spredte seg utover Refa’im-dalen. [11]

¹⁹Da bad David Herren om råd: «Skal jeg dra mot filisterne? Vil du gi dem i min vold?» Og Herren svarte: «Dra bare opp, for jeg vil gi filisterne i din vold.»

²⁰Så drog David til Ba’al-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: «Herren har brutt igjennom fiendens rekker for meg likesom vann bryter igjennom en demning.» Derfor kalles dette stedet Ba’al-Perasim. [12]

²¹Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David og mennene hans tok dem med seg.

²²Men filisterne drog ut enda en gang og spredte seg i Refa’im-dalen.

²³Da bad David Herren om råd, og han svarte: «Du skal ikke dra rett opp mot dem. Ta en omvei så du kommer bakenfor dem. Gå så på dem rett foran balsamtrærne.

²⁴Når du hører lyden av fottrinn over tretoppene, skal du storme fram. For da har Herren dratt ut foran deg for å slå filisterhæren.»

²⁵David gjorde slik som Herren bød ham, og han slo filisterne og forfulgte dem fra Geba til bort imot Geser.