Read Norwegian 1978 1. Kongebok 13 Bible Online

1. Kongebok 13 - Norwegian 1978 bible

1. Kongebok 13

¹Men nettopp som Jeroboam stod foran alteret og tente offerilden, kom det etter Herrens vilje en gudsmann fra Juda til Betel.

²På Herrens bud ropte han mot alteret: «Alter, alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn i Davids ætt; Josjia skal han hete. På deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som tenner offerild på deg; på deg skal han brenne menneskeben.»

³Samtidig kunngjorde han et tegn og sa: «Dette er tegnet på at Herren har talt: Alteret skal revne, og den fete asken som ligger på det, skal bli strødd utover.»

⁴Da kong Jeroboam hørte det som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: «Grip ham!» Straks stivnet hånden som han pekte med, og han greide ikke å ta den til seg igjen.

⁵Alteret revnet, og den fete asken ble strødd utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde kunngjort på Herrens bud.

⁶Da tok kongen til orde og sa til gudsmannen: «Prøv om du kan vinne godvilje hos Herren din Gud, og be for meg at jeg må få ta hånden til meg igjen. Gudsmannen bønnfalt Herren, og da kunne kongen ta hånden til seg; den ble igjen som før.

⁷Siden sa kongen til gudsmannen: «Bli med meg hjem og få noe å styrke deg på; så skal jeg gi deg en gave.»

⁸Men gudsmannen svarte: «Om du gav meg halve huset ditt, ville jeg ikke bli med deg hjem. På dette stedet vil jeg verken smake mat eller drikke;

⁹for Herren gav meg dette påbud da han talte til meg: Du skal ikke spise eller drikke noe og ikke dra hjem igjen den samme veien som du kom.»

¹⁰Så gikk han, og han drog ikke hjem igjen den veien han kom til Betel, men tok en annen vei.

¹¹I Betel bodde det en gammel profet. Hans sønner kom og fortalte ham om alt det gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og hva han hadde sagt til kongen. Da de hadde fortalt det til faren,

¹²spurte han: «Hvilken vei tok han?» Sønnene viste ham hvilken vei han hadde tatt, den gudsmannen som var kommet fra Juda.

¹³Da sa han til dem: «Sal eselet for meg!» De salte eselet, og han satte seg opp på det

¹⁴og red av sted etter gudsmannen. Han fant ham sittende under en terebinte og spurte: «Er du den gudsmannen som er kommet fra Juda?» «Ja, det er jeg,» svarte han.

¹⁵Da sa profeten til ham: «Bli med meg hjem og få deg litt mat!»

¹⁶Men gudsmannen svarte: «Jeg kan ikke følge deg tilbake og ta inn hos deg. Jeg vil ikke spise eller drikke noe sammen med deg på dette sted.

¹⁷For slik lød Herrens ord til meg: Du skal ikke spise eller drikke noe der og ikke dra hjem igjen den veien du kom.»

¹⁸Da sa den andre: «Jeg er også profet likesom du. En engel sa til meg på Herrens bud: Ta ham med deg hjem, så han kan få mat og drikke.» Da han sa dette, løy han for ham.

¹⁹Gudsmannen ble nå med ham hjem og spiste og drakk i hans hus.

²⁰Mens de satt til bords, kom Herrens ord til profeten som hadde fått ham med seg hjem,

²¹og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: «Så sier Herren: Fordi du har vist trass mot Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud gav deg,

²²men vendte tilbake og spiste og drakk på det stedet hvor han hadde sagt at du verken skulle spise eller drikke, så skal liket ditt ikke komme i dine fedres grav.»

²³Da gudsmannen hadde spist og drukket, salte profeten eselet for ham,

²⁴og så drog han av sted igjen. Men på veien kom det en løve imot ham. Den drepte ham, og liket ble slengt ned på veien. Eselet ble stående ved siden av liket, og der stod også løven.

²⁵Da kom det noen menn forbi. De fikk se liket som lå slengt på veien, og løven som stod ved siden av det. Da de kom til byen hvor den gamle profeten bodde, fortalte de om det de hadde sett.

²⁶Da profeten som hadde fått mannen med seg hjem fra veien, fikk høre det, sa han: «Dette er den gudsmannen som viste trass mot Herrens ord. Derfor lot Herren løven ta ham, og den har revet ham i hjel, etter det ord Herren hadde talt til ham.»

²⁷Så sa profeten til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De gjorde det,

²⁸og så drog han av sted. Han fant liket som lå slengt på veien, og eselet og løven som stod ved siden av det. Løven hadde ikke ett liket og ikke revet i hjel eselet.

²⁹Profeten tok liket av gudsmannen, la det opp på eselet og førte det tilbake. Den gamle profeten gikk til byen for å holde sørgehøytid over gudsmannen og gravlegge ham.

³⁰Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid og ropte: «Å ve, min bror!»

³¹Da han hadde gravlagt gudsmannen, sa han til sønnene sine: «Når jeg dør, skal dere legge meg i den graven som gudsmannen ligger i. Dere skal legge mine ben ved siden av hans.

³²For det skal oppfylles, det ordet som han etter Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle helligdommer på haugene ved byene i Samaria.»

³³Heller ikke etter denne hendingen vendte Jeroboam om fra sin onde ferd. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene.

³⁴Dette førte skyld over Jeroboams ætt, og det ble årsak til at den ble utslettet og utryddet fra jorden.