Read Norwegian 1978 2. Kongebok 23 Bible Online

2. Kongebok 23 - Norwegian 1978 bible

2. Kongebok 23

¹Kongen sendte bud på alle de eldste i Juda og Jerusalem, og de samlet seg hos ham.

²Så gikk han opp til Herrens hus, og hver mann i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham: prestene, profetene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alt det som stod i paktsboken som var funnet i Herrens hus. [55]

³Kongen stilte seg opp ved søylen og sluttet en pakt for Herrens åsyn: folket skulle følge Herren og holde hans bud, lovbud og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik skulle de oppfylle paktens ord som var skrevet i denne boken. Og hele folket gikk med i pakten. [56]

⁴Siden befalte kongen overpresten Hilkia, de prestene som var nest etter ham, og dørvokterne at de skulle fjerne fra Herrens tempel alle de gjenstandene som var laget for Ba’al og Asjera og hele himmelhæren. Han brente dem opp utenfor Jerusalem, i Kedron-bakkene, og asken tok han med til Betel.

⁵Josjia avsatte de avgudsprestene som Juda-kongene hadde innsatt, både de som ofret på haugene i Judas byer og omkring Jerusalem, og de som ofret til Ba’al, til solen, månen og dyrekretsens bilder og til hele himmelhæren.

⁶Asjera-pælen tok han fra Herrens hus og førte den ut av Jerusalem, ned i Kedron-dalen. Der brente han den opp og knuste den til støv, og støvet strødde han på gravene til småkårsfolk.

⁷Han rev ned husene hvor de holdt til, de mennene som drev tempelutukt i Herrens hus, og de kvinnene som vevde telt til Asjera.

⁸Så flyttet Josjia alle prestene inn fra byene i Juda. Haugene der de hadde ofret, erklærte han for urene, helt fra Geba til Be’er-Sjeba. Han rev også ned haugene der de hadde dyrket onde ånder, de haugene som lå ved byhøvdingen Josvas port, til venstre når en går inn gjennom hovedporten. [57]

⁹De som hadde vært prester på haugene, fikk ikke bære fram offer på Herrens alter i Jerusalem. Men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre.

¹⁰Også Tofet i Hinnom-dalen erklærte Josjia for urent. Ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok. [58]

¹¹Han tok bort de hestene som Juda-kongene hadde vigslet til solen; de stod ved inngangen til Herrens hus, i nærheten av det rommet som hoffmannen Natan-Melek hadde ut mot forgården. Solvognene brente han også opp.

¹²Kongen rev ned altrene på taket over Akas’ høysal, som Juda-kongene hadde reist, og de altrene Manasse hadde bygd i begge forgårdene til Herrens hus. Han brøt dem sund på stedet og kastet støvet av dem ut i Kedron-dalen.

¹³Også offerhaugene øst for Jerusalem, på sørsiden av Fordervelsens berg erklærte kongen for urene. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Astarte, Sidon-folkets avskyelige gudinne, for Kamosj, Moabs avskyelige gud, og for Milkom, ammonittenes styggedom. [59]

¹⁴Josjia knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-pælene. Stedet der de hadde stått, fylte han med menneskeben. [60]

¹⁵I Betel rev han også ned alteret og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd, han som fikk Israel til å synde. Både alteret og haugen ble jevnet med jorden. Så knuste han steinene til støv og brente opp Asjera-pælen.

¹⁶Da Josjia snudde seg, fikk han øye på gravene som var der i fjellet. Han sendte folk av sted for å ta alle ben ut av gravene. Så brente han dem på alteret, og således gjorde han alteret urent. Slik ble det oppfylt, det ordet fra Herren som gudsmannen ropte ut da han kunngjorde dette.

¹⁷Så spurte kongen: «Hva er det for en gravstein jeg ser der borte?» Mennene i byen svarte: «Det er graven til den gudsmannen som kom fra Juda og forutsa dette som du nå har gjort med alteret her i Betel.»

¹⁸Da sa kongen: «La ham hvile i fred! Ingen må flytte på hans ben.» Så lot de hans ben være, og likeså de ben som var igjen av profeten som var kommet fra Samaria.

¹⁹Også i Samarias byer fjernet Josjia alle husene på offerhaugene, som kongene i Israel hadde bygd og således vakt Herrens harme. Han gjorde med dem nøyaktig slik som han hadde gjort i Betel.

²⁰Alle offerhaug-prestene som fantes der, drepte han ved altrene, og han brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

²¹Siden gav kongen hele folket denne befaling: «Hold påske for Herren deres Gud, slik det er skrevet i denne paktsboken.»

²²En slik påskehelg var det ikke blitt holdt siden den gang dommerne styrte i Israel, ikke så lenge det hadde vært konger i Israel og Juda.

²³Det var først i Josjias attende regjeringsår at de feiret en slik påskehelg for Herren i Jerusalem.

²⁴Josjia utryddet åndemanerne og spåmennene, husgudene og avgudene og alle avskyelige gudebilder som var å se i Juda og Jerusalem. Slik ville han oppfylle de lovbud som var skrevet opp i den boken presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.

²⁵Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten vendt om til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt, helt som Moseloven krever. Og heller ikke siden kom det noen konge som han.

²⁶Likevel oppgav ikke Herren sin store vrede og harme som hadde flammet opp mot Juda, fordi Manasse gjorde så mye som krenket og harmet Gud.

²⁷Derfor sa Herren: «Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort. Jeg forkaster Jerusalem, den byen jeg har utvalgt, og det huset jeg har sagt at mitt navn skal bo i.»

²⁸Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.

²⁹I Josjias dager gjorde farao Neko, kongen i Egypt, en hærferd mot assyrerkongen og rykket fram til elven Eufrat. Kong Josjia drog ut imot ham, men farao drepte ham ved Megiddo med det samme han fikk se ham.

³⁰Kongens menn kjørte den døde bort fra Megiddo. De førte ham til Jerusalem og gravla ham der. Så tok folket i landet og salvet Joakas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge etter faren.

³¹Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor hette Hamutal og var datter av Jeremia fra Libna.

³²Joakas gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.

³³Farao Neko tok ham til fange i Ribla i Hamat-landet, så han ikke lenger kunne regjere i Jerusalem. Og av landet krevde han en bot på hundre talenter sølv og en talent gull. [61]

³⁴Så gjorde farao Neko Eljakim, Josjias sønn, til konge i farens sted og forandret hans navn til Jojakim. Joakas tok han med seg til Egypt, og der døde han. [62] [63]

³⁵Jojakim betalte sølvet og gullet til farao. Men han måtte legge en skatt på landet for å kunne betale den summen farao krevde. Han inndrev sølvet og gullet hos folket i landet etter som enhver var lignet, og gav det så til farao Neko.

³⁶Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor hette Sebuda og var datter av Pedaja fra Ruma.

³⁷Jojakim gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.