Read Norwegian 1978 2. Kongebok 4 Bible Online

2. Kongebok 4 - Norwegian 1978 bible

2. Kongebok 4

¹En kvinne som var enke etter en av profetdisiplene, ropte en gang til Elisja: «Mannen min, som var din tjener, er død. Du vet jo at han var en mann som fryktet Herren. Men nå kommer en som han skyldte penger, og vil ta begge sønnene mine til treller.»

²Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset.» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med olje.»

³Da sa han: «Gå ut til alle grannene dine og be om å få låne kar, så mange tomme kar som du kan få tak i.

⁴Så skal du gå inn og stenge døren etter deg og sønnene dine. Hell olje opp i alle disse karene, og sett dem bort når de er fulle!»

⁵Kvinnen gikk fra ham, og hun stengte døren etter seg og sønnene sine. De bar karene bort til henne, og hun helte olje opp i dem.

⁶Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene: «La meg få enda et kar!» «Det er ikke flere,» svarte han. Da holdt oljen opp å renne.

⁷Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen. Han sa: «Gå og selg oljen, og betal gjelden din! Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.» [4]

⁸En dag gikk Elisja over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som bad ham inntrengende om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der og fikk mat hver gang han drog forbi.

⁹En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig gudsmann.

¹⁰La oss nå bygge et lite tak-kammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.»

¹¹Da så profeten kom dit en dag, tok han inn i tak-kammeret og la seg der.

¹²Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Be denne Sjunem-kvinnen komme hit!» Tjeneren ropte på henne, og hun kom bort til ham.

¹³Elisja sa til ham: «Si til henne: Du har gjort deg mye umak for vår skyld. Hva kan jeg gjøre for deg? Kan jeg legge inn et godt ord for deg hos kongen eller hærføreren?» Men hun svarte: «Jeg bor jo midt iblant mitt eget folk.»

¹⁴«Hva kan jeg da gjøre for henne?» spurte profeten. Gehasi svarte: «Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»

¹⁵Da sa Elisja: «Be henne komme!» Han ropte på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen.

¹⁶Profeten sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du som er en gudsmann, må ikke narre din tjenestekvinne!»

¹⁷Kvinnen ble med barn, og på samme tiden året etter fikk hun en sønn, slik som Elisja hadde sagt til henne.

¹⁸Da gutten vokste opp, hendte det en dag at han gikk ut til sin far som arbeidet sammen med onnefolkene.

¹⁹Gutten sa til faren: «Å, jeg har så vondt i hodet!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til gårdsgutten.

²⁰Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på hennes fang til middag; da døde han.

²¹Hun gikk da opp og la ham på gudsmannens seng. Så lukket hun døren og gikk ut.

²²Kvinnen ropte på mannen sin og sa: «Send meg straks en av tjenesteguttene med et esel! Jeg skal skynde meg til gudsmannen, og så kommer jeg tilbake.»

²³Han spurte: «Hvorfor vil du dra dit i dag? Det er jo verken nymånedag eller sabbat.» Hun sa: «La meg dra likevel»!

²⁴Så salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Driv det av gårde, og stans meg ikke mens jeg rir, uten at jeg ber deg om det.»

²⁵Så drog kvinnen av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da han så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der kommer kvinnen fra Sjunem!

²⁶Skynd deg i møte med henne og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten?» «Ja, det står bra til,» svarte hun.

²⁷Da hun kom opp på fjellet til gudsmannen, slo hun armene om føttene hans. Gehasi gikk fram for å jage henne bort; men gudsmannen sa: «La henne være! Hun har sorg i sinnet, men Herren har skjult det for meg og har ikke latt meg få vite det.»

²⁸Kvinnen sa: «Herre, har jeg bedt deg om en sønn? Jeg sa jo at du ikke måtte narre meg.»

²⁹Da sa Elisja til Gehasi: «Spenn beltet om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.»

³⁰Guttens mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg går ikke fra deg!» Da stod profeten opp og fulgte henne.

³¹Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det var ikke en lyd å høre og ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet.

³²Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død i sengen.

³³Han gikk da inn og stengte døren, så han ble alene med gutten. Han bad til Herren,

³⁴og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da han bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm.

³⁵Så stod han opp og gikk en gang fram og tilbake i huset. Da han steg opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten, nøs gutten sju ganger og slo øynene opp.

³⁶Elisja ropte på Gehasi og sa: «Be kvinnen komme!» Han ropte på henne, og hun kom. Da sa profeten: «Ta gutten din!»

³⁷Hun kom og falt ned for ham og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut.

³⁸Elisja vendte tilbake til Gilgal. På den tiden var det hungersnød i landet. En gang mens profetdisiplene satt hos ham, sa han til tjeneren sin: «Sett over den store gryten og kok mat til profetdisiplene!»

³⁹En av dem gikk da ut på marken for å sanke matvekster. Han fant en ranke med ville agurker. Av dem plukket han så mange at han fikk kappen full. Da han kom tilbake, skar han dem opp og hadde dem i gryten, uten at noen visste hva det var.

⁴⁰De øste opp, så mennene kunne få spise. Men da de smakte på maten, skrek de opp og ropte: «Det er død i gryten, gudsmann!» Og de orket ikke å spise.

⁴¹Da sa Elisja: «Hent litt mel!» Det hadde han opp i gryten og sa: «Øs nå opp for folkene, så de får spise.» Nå var det ikke lenger noe farlig i gryten.

⁴²En gang kom det en mann fra Ba’al-Sjalisja. Han hadde med seg brød til gudsmannen, tjue byggbrød som var bakt av førstegrøden. Nyhøstet korn hadde han også i skreppen. Da sa Elisja: «Gi det til folkene, så de får spise.» [5]

⁴³Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann?» «Gi det til folkene, så de får spise,» gjentok han. «For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli mat til overs.»

⁴⁴Så satte han det fram for dem. De spiste, og det ble mat til overs, som Herren hadde sagt.