Read Norwegian 1978 2. Kongebok 8 Bible Online

2. Kongebok 8 - Norwegian 1978 bible

2. Kongebok 8

¹En dag sa Elisja til kvinnen som var mor til den gutten han hadde vakt til live: «Bryt opp og dra bort med familien din! Slå deg ned som innflytter et annet sted. For Herren har kalt på hungersnøden. Den kommer over landet og vil vare i sju år.»

²Kvinnen brøt opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun drog av sted med hele familien, og i sju år holdt hun til i Filisterlandet.

³Da sju år var gått, kom kvinnen tilbake fra Filisterlandet. Hun gikk til kongen for å be om hjelp til å få igjen sitt hus og sin jord.

⁴Kongen snakket nettopp med Gehasi, som hadde vært tjener hos gudsmannen, og bad ham fortelle om de store underne Elisja hadde gjort.

⁵Og mens han fortalte kongen hvordan profeten hadde vakt den døde til live, kom moren til denne gutten. Hun bad kongen om hjelp til å få igjen sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: «Herre konge, dette er den kvinnen, og her er sønnen hennes som Elisja vakte til live.»

⁶Kongen begynte å spørre ut kvinnen, og hun fortalte. Så sendte han en av sine hoffmenn med henne og sa: «Sørg for at hun får tilbake alt som er hennes eiendom, og alt som er høstet på hennes jord fra den dagen hun forlot landet, og helt til nå.»

⁷En gang kom Elisja til Damaskus mens arameerkongen Benhadad lå syk. Da det ble meldt kongen at gudsmannen var kommet,

⁸sa han til Hasael: «Ta med deg en gave og gå og møt gudsmannen! Gjennom ham skal du spørre Herren om jeg vil komme meg av denne sykdommen!» [10]

⁹Hasael gikk for å møte Elisja og tok med seg en gave av det beste som fantes i Damaskus, så mye som førti kameler kunne bære. Da han trådte fram for profeten, sa han: «Din sønn Benhadad, arameernes konge, har sendt meg til deg for å spørre om han vil komme seg av den sykdommen han har.»

¹⁰Elisja svarte: «Gå og si til kongen at han kommer til å leve. Men Herren har latt meg se at han skal dø.»

¹¹Gudsmannen stirret lenge på ham. Så satte han i å gråte.

¹²«Hvorfor gråter du, min herre?» spurte Hasael. Elisja svarte: «Fordi jeg vet at du kommer til å gjøre mye vondt mot israelittene. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp kvinner som er med barn.»

¹³Hasael sa: «Hvordan skulle din tjener, en hund som jeg, gjøre så store ting?» Elisja svarte: «Herren har latt meg se deg som konge over arameerne.»

¹⁴Da forlot Hasael Elisja og gikk hjem til sin herre. «Hva sa Elisja til deg?» spurte kongen. Hasael svarte: «Han sa at du kommer til å leve.»

¹⁵Men dagen etter tok Hasael et klede, dyppet det i vann og bredte det ut over kongens ansikt, og han døde. Og Hasael ble konge etter ham.

¹⁶I det femte året Joram, Akabs sønn, var konge i Israel, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda, mens faren ennå regjerte der.

¹⁷Joram var trettito år gammel da han kom på tronen, og han regjerte i Jerusalem i åtte år.

¹⁸I sin ferd var han som de andre kongene i Israel. Han levde slik som Akabs ætt hadde gjort, for han var gift med en datter av Akab, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

¹⁹Men for Davids skyld ville Herren ikke ødelegge Juda; for han hadde lovt sin tjener David at det til alle tider skulle lyse en lampe for ham og hans sønner.

²⁰I Jorams tid rev Edom seg løs fra Juda og tok seg en konge.

²¹Da rykket Joram ut mot Sa’ir med alle sine stridsvogner. Han brøt opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham og førerne for stridsvognene. Men hæren flyktet og drog hjem.

²²Edom rev seg løs og har vært skilt fra Juda til denne dag. Samtidig rev også Libna seg løs.

²³Det som ellers er å fortelle om Joram og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.

²⁴Joram gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos dem i Davids by, og hans sønn Akasja ble konge etter ham.

²⁵I det tolvte året Joram, Akabs sønn, var konge i Israel, ble Akasja, Jorams sønn, konge i Juda.

²⁶Akasja var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i ett år. Hans mor hette Atalja og var datter av Israels konge Omri.

²⁷I sin ferd var Akasja som kongene av Akabs ætt. Likesom de gjorde han det som var ondt i Herrens øyne; for han var knyttet til Akab-ætten ved giftermål.

²⁸Sammen med Joram, Akabs sønn, drog Akasja i hærferd mot arameerkongen Hasael og kjempet mot ham ved Ramot i Gilead. Men Joram ble såret av arameerne.

²⁹Da vendte kong Joram tilbake til Jisre’el for å få leget de sår som arameerne hadde gitt ham ved Ramot under kampen med kong Hasael. Og Juda-kongen Akasja, Jorams sønn, drog ned til Jisre’el for å se til Joram, Akabs sønn, mens han lå syk.