Read Norwegian 1978 2. Krønikebok 34 Bible Online

2. Krønikebok 34 - Norwegian 1978 bible

2. Krønikebok 34

¹Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.

²Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i sin ættefar Davids fotspor, uten å vike av til høyre eller venstre.

³I sitt åttende regjeringsår, da han ennå var en ung mann, begynte han å søke sin ættefar Davids Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhauger og Asjera-pæler og utskårne og støpte gudebilder.

⁴I hans nærvær rev de ned altrene for Ba’al-gudene, og røkelsesaltrene som stod oppå dem, hogg han i stykker. Asjera-pælene og de utskårne og støpte bildene slo han i stykker. Han knuste dem til støv og strødde det på gravene til folk som hadde ofret til dem.

⁵Prestenes ben brente han på deres egne altere. Slik renset han Juda og Jerusalem.

⁶Og rundt omkring i byene i Manasse, Efraim og Simeon, ja helt til Naftali, på de åpne plassene der,

⁷rev han ned altrene og Asjera-pælene og slo i stykker de utskårne bildene og knuste dem til støv. I hele Israel hogg han ned alle røkelsesaltrene. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

⁸I Josjias attende regjeringsår, da han hadde renset landet og templet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, sammen med byhøvdingen Ma’aseja og kansleren Joak, sønn av Joakas, av sted for å sette i stand Herren hans Guds hus.

⁹Da de kom til øverstepresten Hilkia, gav de ham de pengene som var kommet inn til Guds hus, alt det de levittene som holdt vakt ved dørene, hadde samlet inn fra Manasse, Efraim og hele resten av Israel, fra hele Juda og Benjamin og fra innbyggerne i Jerusalem.

¹⁰De gav pengene til arbeidslederne som hadde tilsyn med Herrens hus. Og de gav dem videre til håndverkerne som arbeidet i templet for å utbedre skadene og sette det i stand,

¹¹til tømmermennene og bygningsfolkene, til innkjøp av hogne steiner og trevirke til tverrbjelker, og til å tømre opp igjen de bygningene som Juda-kongene hadde latt forfalle.

¹²Mennene arbeidet trofast på verket, under tilsyn av levitter som skulle lede dem: Jahat og Obadja av Merari-sønnene og Sakarja og Mesjullam av Kehat-sønnene. Alle levitter som forstod seg på musikkinstrumenter,

¹³hadde tilsyn med bærerne og ledet alle dem som utførte arbeid av forskjellig slag. Andre levitter var skrivere, arbeidsformenn og dørvoktere.

¹⁴Da de tok fram pengene som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov som var gitt ved Moses. [40]

¹⁵Da tok Hilkia til orde og sa til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet en lovbok i Herrens hus.» Og han gav boken til riksskriveren.

¹⁶Sjafan gikk til kongen med den, og samtidig gav han denne melding: «Dine tjenere gjør alt det som er pålagt dem.

¹⁷De har tømt ut de pengene som fantes i Herrens hus, og gitt dem til tilsynsmennene og arbeidslederne.»

¹⁸Så fortalte han kongen at presten Hilkia hadde gitt ham en bok. Og han leste opp av boken for kongen.

¹⁹Da Josjia hørte det som stod i loven, flerret han klærne sine.

²⁰Så gav han denne befaling til Hilkia og til Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja:

²¹«Gå og søk råd hos Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om innholdet i denne boken som er funnet. For stor er Herrens harme som har flammet opp mot oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens bud og ikke gjort alt det som er skrevet i denne boken.»

²²Da gikk Hilkia og kongens menn til Hulda, en kvinnelig profet, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, Harkas’ sønn, han som hadde tilsyn med klærne. Hulda bodde i Nybyen i Jerusalem. De la saken fram for henne, [41]

²³og hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg:

²⁴Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor her, alle de forbannelser som er skrevet i den boken de har lest for Juda-kongen.

²⁵For de har gått bort fra meg og tent offerild for andre guder. Slik har de vakt min harme med sine henders verk. Harmen flammer mot dette stedet, og den skal ikke slokne.

²⁶Men til Juda-kongen som har sendt dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene.

²⁷Og du ble ydmyk og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dem som bor her. Fordi du bøyde deg for meg og flerret dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg også hørt, lyder ordet fra Herren.

²⁸Derfor vil jeg la deg komme til dine fedre. I fred skal du samles med dem i graven. Du skal slippe å se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og over dem som bor her.» Med dette svaret kom de tilbake til kongen.

²⁹Da sendte kongen bud og kalte sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem.

³⁰Så gikk han opp til Herrens hus, og hver mann i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham: prestene og levittene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alt det som stod i paktsboken som var funnet i Herrens hus.

³¹Kongen stod på sin plass og sluttet en pakt for Herrens åsyn: Folket skulle følge Herren og holde hans bud, lovbud og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik skulle de oppfylle alle paktens ord som var skrevet i denne boken.

³²Så lot han alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, gå med i pakten. Og innbyggerne i Jerusalem levde etter pakten de hadde sluttet med Gud, sine fedres Gud.

³³Josjia fjernet all styggedommen fra alle israelittenes landområder, og sørget for at alle som fantes i Israel, dyrket Herren sin Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra Herren, fedrenes Gud.