Read Norwegian 1978 2. Mosebok 32 Bible Online

2. Mosebok 32 - Norwegian 1978 bible

2. Mosebok 32

¹Da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: «Kom og lag oss en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt.»

²Aron sa da til dem: «Ta gullringene som konene og sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom hit med dem!»

³Da rev hele folket gullringene av ørene sine og kom til Aron med dem.

⁴Han tok imot gullet, støpte det om og formet det med meiselen til en kalv. Så ropte de: «Dette er din gud, Israel, han som førte deg opp fra Egypt!» [44]

⁵Da Aron så det, bygde han et alter for guden og ropte ut: «I morgen er det høytid for Herren!»

⁶Dagen etter stod folket tidlig opp og bar fram brennoffer og kom med måltidsoffer. De satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse.

⁷Da sa Herren til Moses: «Gå ned, for ditt folk, som du har ført opp fra Egypt, har båret seg ille at.

⁸De har vært snare til å bøye av fra den veien jeg bød dem å vandre. De har laget seg en støpt kalv. Den har de kastet seg ned for og ofret til og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.»

⁹Herren sa videre til Moses: «Jeg har holdt øye med dette folket og merket at det er et stridlynt folk.

¹⁰La nå meg få råde, så skal min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil gjøre ende på dem! Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»

¹¹Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

¹²Hvorfor skal egypterne si: Det var ikke for å gjøre vel han førte dem ut, men for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Ta tilbake din brennende vrede, og oppgi den plan du hadde om å føre ulykke over ditt folk!

¹³Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, og det du sa til dem da du sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre dere til en ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt; de skal eie det for evig.»

¹⁴Da oppgav Herren sin plan og førte ikke ulykke over folket, slik han hadde tenkt.

¹⁵Nå gikk Moses ned igjen fra fjellet med de to lovtavlene i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og baksiden.

¹⁶Tavlene var Guds eget arbeid, og skriften var Guds egen skrift, som var risset inn på dem.

¹⁷Da Josva hørte hvordan folket ropte og larmet, sa han til Moses: «Det lyder hærrop i leiren.»

¹⁸Moses svarte: «Dette er ikke seierssang og ikke skrik over nederlag; det er sang og skrål jeg hører.»

¹⁹Da Moses kom ned til leiren og fikk se gullkalven og dansen, ble han så harm at han slengte tavlene mot fjellet og knuste dem.

²⁰Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til støv. Støvet strødde han på vannet, og det lot han israelittene drikke.

²¹Så sa han til Aron: «Hva har dette folket gjort deg, siden du har ført det opp i så stor en synd?»

²²«Vær ikke vred på meg, herre!» svarte Aron. «Du vet selv hvor ondt det er, dette folket.

²³De sa til meg: Lag en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt.

²⁴Da sa jeg til dem: Den som har gull på seg, skal ta det av! Så gav de meg gullet, og jeg kastet det på ilden. Slik ble denne kalven til.»

²⁵Moses så hvor ustyrlig folket var; for Aron hadde mistet taket på dem, så de ble til spott for sine fiender.

²⁶Da gikk han fram i porten til leiren og ropte: «Kom hit til meg, alle som hører Herren til!» Da samlet hele Levi-ætten seg om ham.

²⁷Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, alle mann! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel både brødre og venner og frender!»

²⁸Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket.

²⁹Da sa Moses: «Innvi dere i dag til å være prester for Herren; for ingen sparte sin sønn eller bror. Så vil Herren gi dere sin velsignelse i dag.»

³⁰Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg stige opp til Herren; kanskje jeg kan skaffe soning for synden deres.»

³¹Så gikk Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull.

³²Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!»

³³Da svarte Herren: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok.

³⁴Gå du og før folket til det stedet jeg har sagt deg! Min engel skal gå foran deg. Men når oppgjørets dag kommer, skal jeg straffe dem for syndene deres.»

³⁵Slik straffet Herren folket fordi de tilbad den kalven som Aron hadde laget.