Read Norwegian 1978 2. Mosebok 4 Bible Online

2. Mosebok 4 - Norwegian 1978 bible

2. Mosebok 4

¹Moses svarte: «De vil vel ikke tro meg og ikke høre på meg, men si at Herren ikke har vist seg for meg.»

²Da spurte Herren: «Hva er det du har i hånden?» «En stav,» svarte han.

³«Kast den på jorden!» sa Herren. Så kastet Moses staven på jorden. Da ble den til en slange, og Moses flyktet for den.

⁴Men Herren sa: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep slangen. Da ble den til en stav i hånden hans.

⁵«Nå må de vel tro at Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg,» sa Herren.

⁶Og han fortsatte: «Stikk hånden inn på brystet!» Han stakk hånden inn på brystet, og da han drog den ut, var den angrepet av hudsykdom og så ut som snø.

⁷Da sa Herren: «Stikk hånden inn på brystet enda en gang!» Moses stakk hånden inn på brystet igjen; og da han drog den ut, var den like frisk og god som før.

⁸Da sa Herren: «Om de ikke tror deg og ikke bryr seg om det første tegnet, så vil de sikkert tro på det andre.

⁹Men tror de ikke på noe av disse to tegnene, og hører de ikke på deg, så skal du hente vann i Nilen og helle det ut over tørre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.»

¹⁰Men Moses sa til Herren: «Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.»

¹¹Da sa Herren: «Hvem er det som har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?

¹²Gå nå, så skal jeg være med deg når du taler, og lære deg hva du skal si!»

¹³Men han sa: «Å Herre, send en annen, send hvem du vil!»

¹⁴Da ble Herren harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale. Nå kommer han og møter deg, og når han ser deg, blir han inderlig glad.

¹⁵Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både deg og ham når dere taler, og lære dere hva dere skal gjøre.

¹⁶Han skal tale til folket for deg. Slik skal han være munn for deg, og du skal være som Gud for ham.

¹⁷Ta denne staven i hånden; med den skal du gjøre tegnene!»

¹⁸Så gikk Moses hjem igjen til sin svigerfar Jetro og sa: «Nå vil jeg dra tilbake til frendene mine i Egypt og se om de ennå lever.» Jetro svarte: «Dra bort i fred!»

¹⁹Mens Moses var i Midjan, sa Herren til ham: «Bryt opp og dra tilbake til Egypt! For nå er de døde, alle som stod deg etter livet.»

²⁰Så tok Moses sin kone og sine sønner og satte dem på et esel og vendte tilbake til Egypt. Gudsstaven hadde han i hånden.

²¹Da sa Herren til Moses: «Når du kommer tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de under for farao som jeg har gitt deg makt til å gjøre. Men jeg vil forherde ham, så han ikke lar folket fare.

²²Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.

²³Jeg sier til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg! Men nekter du ham å fare, vil jeg slå i hjel din førstefødte sønn.»

²⁴Mens Moses var underveis og overnattet et sted, kom Herren imot ham og ville ta hans liv. [8]

²⁵Da tok Sippora en kvass stein og skar av forhuden på sin sønn. Hun berørte bena til Moses og sa: «Du er min blodbrudgom.»

²⁶Så lot Herren ham være. Det var omskjærelsen hun tenkte på da hun sa blodbrudgom.

²⁷Herren sa til Aron: «Gå og møt Moses i ørkenen!» Han gikk av sted og møtte Moses ved Guds fjell, og han kysset ham.

²⁸Moses kunngjorde for Aron alle de ord som Herren hadde sendt ham med, og alle de tegn han hadde befalt ham å gjøre.

²⁹Så gikk Moses og Aron og samlet alle israelittenes eldste.

³⁰Aron bar fram alle de ord som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene, mens folket så på.

³¹Og folket trodde. Da de hørte at Herren nå hadde tatt seg av israelittene og sett deres nød, bøyde de seg til jorden og tilbad.