Read Norwegian 1978 2. Mosebok 9 Bible Online

2. Mosebok 9 - Norwegian 1978 bible

2. Mosebok 9

¹Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg!

²For nekter du å la dem fare, og holder du på dem enda lenger,

³skal Herrens hånd ramme husdyrene dine ute på marken, både hestene, eslene og kamelene og storfeet og småfeet, så de blir angrepet av en forferdelig pest.

⁴Men Herren vil gjøre forskjell på israelittenes husdyr og egypternes husdyr; ingen skal dø av alle de dyr som tilhører israelittene.

⁵Herren har fastsatt tiden: I morgen skal Herren la dette skje i landet.»

⁶Dagen etter gjorde Herren som han hadde sagt. Da døde alle egypternes husdyr, men hos israelittene døde ikke et dyr.

⁷Da farao sendte bud, fikk han vite at ikke ett av israelittenes dyr var døde. Men farao gjorde seg hard og lot ikke folket fare.

⁸Herren sa til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra ovnen, og Moses skal kaste det opp i været så farao ser på!

⁹Da skal det bli til støv over hele Egypt, og støvet skal sette verkebyller som bryter ut med blemmer på folk og fe i hele Egypt.»

¹⁰De tok sot fra ovnen og gikk fram for farao, og Moses kastet det opp i været. Da kom det verkebyller både på folk og fe.

¹¹Spåmennene var ikke i stand til å møte Moses på grunn av byllene. For det kom byller på spåmennene som på alle andre egyptere.

¹²Men Herren forherdet farao, så han ikke hørte på dem. Det gikk som Herren hadde sagt til Moses.

¹³Herren sa til Moses: «I morgen tidlig skal du gå fram for farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg!

¹⁴For denne gang vil jeg sende alle mine plager over deg og dine menn og ditt folk, så du kan skjønne at ingen er som jeg på hele jorden.

¹⁵Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så dere var blitt utryddet fra jorden.

¹⁶Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.

¹⁷Ennå står du imot mitt folk og lar det ikke fare.

¹⁸Derfor vil jeg i morgen på denne tid sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dag landet ble skapt og til nå.

¹⁹Send nå folk av sted og berg din buskap og alt det du har på marken! Haglet skal falle på alt som er ute på marken, alt som ikke har kommet seg i hus, enten det er folk eller fe, og de skal dø.»

²⁰De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sitt folk og sin buskap i hus.

²¹Men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot folk og buskap bli ute på marken.

²²Herren sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det falle hagl i hele Egypt, både over folk og fe og over hver plante som vokser i Egypt!»

²³Moses rakte staven sin opp mot himmelen. Da sendte Herren torden og hagl, og lyn fór ned mot jorden. Herren lot det hagle over Egypt.

²⁴Haglet falt, og lynene blinket i haglskurene. Aldri hadde det vært slikt uvær i hele Egypt etter at folk bosatte seg der.

²⁵Haglet slo ned alt som var ute på marken i hele Egypt, både folk og fe. Det knekte hver plante og knuste hvert tre på marken.

²⁶Bare i Gosen, hvor israelittene bodde, falt det ikke hagl.

²⁷Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: «Denne gang har jeg syndet. Herren har rett, jeg og mitt folk har urett.

²⁸Be til Herren at han må gjøre slutt på tordenen og haglet! Så vil jeg la dere fare; dere skal slippe å være her lenger.»

²⁹Moses svarte: «Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg rekke hendene ut og be til Herren. Da skal tordenen holde opp og haglet ikke falle mer, for at du skal skjønne at jorden hører Herren til.

³⁰Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.»

³¹Både linet og bygget var slått ned; for bygget stod med aks og linet i blomst.

³²Men hveten og spelten var ikke slått ned, for de blir modne senere.

³³Moses gikk bort fra farao og ut av byen, og han rakte hendene ut mot Herren. Da sluttet det å tordne og hagle, og regnet strømmet ikke ned på jorden mer.

³⁴Men da farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt opp, fortsatte han å synde; både han og hans menn gjorde seg harde.

³⁵Det gikk som Herren hadde sagt gjennom Moses: Farao gjorde seg hard og ville ikke la israelittene fare.