Read Norwegian 1978 Job 15 Bible Online

Job 15 - Norwegian 1978 bible

Job 15

¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

²Kan en vis mann svare ¬slik ut i luften og blåse seg opp ¬med tomt snakk,

³forsvare sin sak ¬med gagnløs tale, med ord som ikke duger?

⁴Du bryter til og med ¬gudsfrykten ned og hindrer andakten ¬for Guds åsyn.

⁵Det er din synd som lærer deg ¬å bruke munnen, du velger å tale ¬med listig tunge.

⁶Det er din munn som dømmer ¬deg, ikke jeg, dine lepper vitner imot deg.

⁷Ble du født ¬før andre mennesker, ble du til før alle haugene?

⁸Lyttet du ¬da Gud holdt fortrolig råd, og rev du til deg visdom?

⁹Vet du noe som vi ikke vet, skjønner du noe ¬som er ukjent for oss?

¹⁰Også noen av oss er gamle ¬og grå, eldre av år enn din far.

¹¹Er Guds trøstende ord ikke nok ¬for deg, ord som kommer til deg ¬så mildt?

¹²Hvorfor lar du følelsene ¬rive deg med, hvorfor ruller du med øynene?

¹³Du vender din harme mot Gud og tar sterke ord i din munn.

¹⁴Hvordan kan et menneske ¬være uten skyld? Kan den som er født ¬av en kvinne, ha rett?

¹⁵Gud stoler ikke engang ¬på sine hellige engler, selv himmelen er ikke ren ¬i hans øyne,

¹⁶langt mindre en mann ¬som er stygg og fordervet, som sluker urett likesom vann.

¹⁷Jeg skal si deg noe, hør på meg! Jeg vil fortelle det jeg har sett,

¹⁸det som vise menn forkynte, og som fedrene ikke la skjul på.

¹⁹Bare til dem ble landet gitt, ingen fremmede drog ¬sammen med dem.

²⁰Den gudløse lever ¬stadig i angst, voldsmannen har ikke mange år ¬i vente.

²¹Han hører skremmende lyder, midt i fredstid kommer herjeren ¬mot ham.

²²Han tror ikke han vender ¬tilbake fra mørket, han er bestemt til å falle ¬for sverd.

²³Han streifer om etter brød — ¬men hvor fins det? Han vet han har mørke dager ¬i vente.

²⁴Nød og trengsel skremmer ham og tar makten fra ham, likesom en konge, ¬beredt til strid.

²⁵For han har løftet sin hånd ¬mot Gud og vist Den Allmektige trass.

²⁶Han stormer mot ham ¬med kneisende nakke under sitt tykke, ¬buklete skjold.

²⁷Hans ansikt strutter av fett, og han legger på seg ¬rundt hoftene.

²⁸Han slår seg ned ¬i ødelagte byer, i hus der ingen kan bo, for de holder på å falle i ruiner.

²⁹Han blir ikke rik, ¬hans velstand forgår, grøden bugner ikke ¬på hans jord.

³⁰Han slipper ikke ut av mørket; flammen skal svi ¬hans friske skudd, og blomsten skal feies bort ¬av vinden.

³¹Han må ikke stole ¬på det som er fåfengt; for da blir han ført på villspor, og gagnløst er det han får igjen.

³²Han skal visne før tiden er inne, og hans grener ¬skal aldri mer bli grønne.

³³Han ligner et vintre ¬som mister karten, et oliventre ¬som blomsten faller av.

³⁴Nei, flokken av gudløse ¬får ingen frukt, og ilden fortærer teltene for dem som lar seg bestikke.

³⁵De unnfanger udåd ¬og føder ondskap, fra deres skjød ¬kommer bare svik.