Read Norwegian 1978 Job 19 Bible Online

Job 19 - Norwegian 1978 bible

Job 19

¹Job tok igjen til orde og sa:

²Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?

³Det er tiende gang ¬dere håner meg og går løs på meg uten skam.

⁴Har jeg virkelig tatt feil, så blir det min egen sak.

⁵Er dere virkelig større enn jeg, så vis meg at skammen er min!

⁶Dere må da forstå ¬at Gud gjør meg urett når han spenner sitt garn ¬omkring meg.

⁷Jeg roper: «Vold!» ¬men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, ¬men det fins ingen rett.

⁸Han har stengt veien, ¬jeg kommer ikke fram, han har lagt mine stier ¬i mørke.

⁹Han har tatt min ære fra meg og revet kransen av mitt hode.

¹⁰Han har brutt meg ned ¬på alle kanter, så jeg må gå min vei; mitt håp har han rykket opp ¬som et tre.

¹¹Hans vrede flammer imot meg, han holder meg for sin ¬motstander.

¹²I fylking kom hans hærskarer ¬mot meg, de bante seg vei ¬og slo leir om mitt telt.

¹³Mine brødre ¬holder seg på avstand, mine kjenninger ¬har vendt seg fra meg.

¹⁴Mine nærmeste er blitt borte, de som kjenner meg, ¬har glemt meg.

¹⁵Husfolk og tjenestepiker holder meg for en fremmed; jeg er blitt som en utlending ¬for dem.

¹⁶Roper jeg på tjeneren, ¬svarer han ikke; jeg må be ham ydmykt ¬om hjelp.

¹⁷Min ånde byr min kone imot, mine brødre synes jeg stinker.

¹⁸Selv guttunger forakter meg og snur ryggen til ¬når jeg reiser meg.

¹⁹Alle mine fortrolige venner viser avsky for meg, og de som jeg elsket, ¬vender seg mot meg.

²⁰Nå er jeg ikke annet ¬enn skinn og ben, bare tannkjøttet er uskadd.

²¹Venner, vær milde og nådige ¬mot meg! Guds hånd har rørt ved meg.

²²Hvorfor jager dere meg ¬slik som Gud, får dere ikke nok av mitt kjøtt?

²³Å, om mine ord kunne skrives, opptegnes i en innskrift,

²⁴ja, risses inn i fjellet for alltid med jerngriffel og med bly!

²⁵Men jeg vet ¬at min gjenløser lever; og som den siste ¬skal han stå fram på jorden. [16]

²⁶Når det ikke er noe igjen ¬av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud.

²⁷Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed. Å, jeg fortæres av lengsel!

²⁸Når dere sier: «Vi vil jage ham, roten til ulykken ¬finnes hos ham,»

²⁹da må dere frykte sverdet selv; det er straffen for slike synder. Da skal dere sanne ¬at det finnes en dommer.