Read Norwegian 1978 Job 21 Bible Online

Job 21 - Norwegian 1978 bible

Job 21

¹Da tok Job til orde og sa:

²Hør oppmerksomt ¬på det jeg sier, la det være den trøst ¬dere gir meg.

³Bær over med meg, ¬så jeg får tale; når jeg er ferdig, ¬kan dere spotte.

⁴Er det mennesker ¬min klage gjelder? Har jeg ikke grunn ¬til å være utålmodig?

⁵Vend dere hit, så vil dere grøsse og legge hånden på munnen.

⁶Jeg tenker på noe ¬som gjør meg forferdet, jeg skjelver over hele kroppen:

⁷Hvorfor skal de gudløse få leve, bli gamle og øke sin makt ¬og rikdom?

⁸Deres barn lever trygt hos dem, etterkommerne har de ¬omkring seg.

⁹Deres hus er sikre ¬mot det som skremmer, og Gud bruker ikke riset ¬på dem.

¹⁰Hos dem springer oksene ¬aldri forgjeves, kuene kalver og kaster ikke.

¹¹Småbarna slipper de ut ¬som sauer, og guttene hopper og danser.

¹²De synger til tromme og lyre og jubler til fløytetoner.

¹³De ender sine dager i lykke og går i fred til dødsriket.

¹⁴Enda sier de til Gud: ¬«Gå fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne ¬din vei.

¹⁵Hvorfor skal vi tjene ¬Den Allmektige? Hva nytter det ¬at vi ber til ham?»

¹⁶De gudløse har ikke lykken ¬i sin hånd, de legger planer ¬uten å regne med Gud.

¹⁷Hvor ofte slokner ¬nidingers lampe, hvor ofte kommer ulykken ¬over dem? Er det slik lagnad ¬han gir dem i sin vrede?

¹⁸Lar han dem bli som halmstrå ¬i vinden, lik agner som stormen ¬feier bort?

¹⁹Er det Guds vilje ¬å spare mannen og la ulykken ramme ¬hans barn? Nei, han burde straffe ham selv ¬så det kjennes.

²⁰Han skulle få oppleve ¬undergangen, drikke Den Allmektiges ¬vredes-vin.

²¹For hva bryr han seg om sin ætt ¬etter døden, når hans tilmålte tid er ute?

²²Er det noen som vil belære Gud, han som rår ¬over de høyeste skapninger? [17]

²³Én dør midt i sin beste kraft, fullstendig sorgløs og rolig.

²⁴Hans kar er fulle av melk, og hans ben har saftig marg.

²⁵En annen dør med bittert sinn og har aldri fått nyte ¬noen goder.

²⁶Begge ligger de i jorden, dekket av mark og kryp.

²⁷Ja, jeg kjenner de tanker ¬dere har, de planer dere pønser ut ¬mot meg.

²⁸For dere spør: ¬«Hvor er stormannens hus? Hvor er teltet ¬der de gudløse bodde?»

²⁹Har dere ikke spurt folk ¬som farer vidt, og lagt merke til det ¬de kan fortelle?

³⁰Den onde blir skånet ¬på ulykkesdagen, han blir berget på vredens dag.

³¹Hvem påtaler åpent ¬hans dårlige ferd, hvem gjengjelder ham ¬for det han har gjort?

³²De fører ham til graven, og ved gravhaugen ¬holder de vakt.

³³Han hviler i fred under torven ¬i dalen. Alle mennesker følger etter, og en talløs mengde ¬har gått foran.

³⁴Nei, dere trøster meg ¬til ingen nytte, falske er de svar dere gir.