Read Norwegian 1978 Job 29 Bible Online

Job 29 - Norwegian 1978 bible

Job 29

¹Job fortsatte med sin vise tale. Han sa:

²Å, om jeg hadde det ¬som før, den gang Gud vernet om meg,

³da hans lampe lyste ¬over mitt hode, og jeg gikk gjennom mørket ¬i hans lys,

⁴slik jeg hadde det ¬i ungdommens dager, da Guds vennskap hvilte ¬over mitt telt,

⁵da Den Allmektige ennå var ¬med meg, og jeg hadde mine sønner ¬omkring meg,

⁶da jeg kunne bade mine føtter ¬i melk, og bekker av olje rant ned ¬fra berget.

⁷Når jeg gikk ut til byens port og tok mitt sete på torget,

⁸da trakk de unge seg tilbake så snart de fikk øye på meg, de gamle reiste seg ¬og ble stående.

⁹Høvdinger holdt opp med å tale og la hånden på sin munn.

¹⁰Stormenn tidde stille, tungen deres hang fast ¬ved ganen.

¹¹Alle som fikk høre om meg, priste meg lykkelig, og hver den som så meg, ¬gav meg lovord.

¹²Jeg berget den arme ¬som ropte om hjelp, den farløse ¬som ingen hjelper hadde.

¹³Forkomne mennesker ¬velsignet meg, jeg gjorde enker jublende glade.

¹⁴Jeg kledde meg i rettferd, ¬den var min drakt, rettferdig dom var min kappe ¬og turban.

¹⁵Øyne var jeg for de blinde og føtter for de halte.

¹⁶Jeg var som en far for de fattige og gransket saker ¬for folk jeg ikke kjente.

¹⁷Jeg knuste kjeven på nidinger og rev byttet ut av tennene ¬på dem.

¹⁸Jeg tenkte da: ¬«Jeg skal få dø i mitt rede, mine dager skal bli tallrike ¬som sandkorn.

¹⁹Til mine røtter ¬skal det komme vann, og dugg skal falle ¬på mine grener.

²⁰Min ære skal stadig fornyes ¬for meg og buen få ny kraft ¬i min hånd.»

²¹Folk hørte på meg, de ventet og var stille når jeg gav dem råd.

²²Og når jeg var ferdig med å tale, var det ingen ¬som tok til gjenmæle; min tale dryppet ned ¬over dem.

²³De ventet på mine ord ¬som på regn, de åpnet munnen ¬som for vårregn.

²⁴Var de motløse, ¬smilte jeg til dem; strålte mitt ansikt, ¬var ingen bedrøvet.

²⁵Jeg valgte vei for dem; ¬jeg satt øverst og tronet som kongen ¬blant sine stridsmenn, lik en som trøster de sørgende.