Read Norwegian 1978 Job 7 Bible Online

Job 7 - Norwegian 1978 bible

Job 7

¹Mannen må trelle og slite ¬på jorden, som en leiekars dager ¬er hans liv.

²Han ligner trellen ¬som stønner etter skygge, arbeidskaren som venter ¬på sin lønn.

³Slik ble måneder med møye ¬min lodd, netter med lidelse ¬ble min lagnad.

⁴Hver gang jeg legger meg, ¬tenker jeg bare: «Når kan jeg stå opp igjen?» Kvelden blir lang, ¬jeg ligger urolig helt til det lysner av dag.

⁵Min kropp er dekket ¬med verkesår og skorper, huden blir skrukket og brister.

⁶Mine dager flyr fortere ¬enn veverens skyttel, de går til ende uten håp.

⁷Husk at mitt liv er som et pust! Aldri mer får jeg oppleve lykke.

⁸Den som ser meg nå, ¬ser meg aldri igjen, kaster du et blikk på meg, ¬er jeg borte.

⁹En sky løses opp og blir borte, og slik er det med den ¬som går til dødsriket, han stiger aldri opp igjen.

¹⁰Han får ikke vende tilbake ¬til sitt hus, hans hjemsted ser ham ¬aldri mer.

¹¹Så legger jeg heller ikke bånd ¬på min munn, men jeg vil tale ¬med angst i sinnet og klage i bitter sjelekval.

¹²Er jeg et hav eller havuhyre siden du setter vakt over meg?

¹³Når jeg sier: ¬«Sengen skal være min trøst, mitt leie skal dempe min klage,»

¹⁴da skremmer du meg ¬med drømmer og gjør meg redd med syner.

¹⁵Aller helst vil jeg kveles. Heller døden enn disse smerter!

¹⁶Jeg er lei av dette! ¬Jeg lever ikke evig. La meg være! ¬Mine dager er som et pust.

¹⁷Hva er et menneske ¬siden du akter det høyt og bryr deg så mye om det?

¹⁸Du ser til det hver morgen og prøver det hvert øyeblikk.

¹⁹Tar du ikke snart blikket ¬fra meg og gir meg ro, ¬så jeg kan svelge mitt spytt?

²⁰Har jeg syndet, ¬hva skader det deg, du som vokter på menneskene? Hvorfor gjør du meg ¬til skyteskive for deg? Jeg er blitt til byrde ¬for meg selv.

²¹Hvorfor vil du ikke tilgi ¬min synd og bære over med min skyld? For nå må jeg legge meg ¬i støvet; leter du etter meg, ¬er jeg ikke mer.