Read Norwegian 1978 Salmene 102 Bible Online

Salmene 102 - Norwegian 1978 bible

Salmene 102

¹Bønn til bruk for en lidende, når han er kraftløs og klager sin nød for Herren.

²Herre, hør min bønn, la mitt rop nå fram til deg!

³Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er i nød! Vend ditt øre til meg, skynd deg og svar når jeg roper!

⁴For mine dager svinner ¬som røk, mine lemmer brenner som ild.

⁵Mitt hjerte er slått ¬og visnet som gress, for jeg har glemt ¬å spise mitt brød.

⁶Jeg sukker og stønner, jeg er bare skinn og ben.

⁷Jeg ligner pelikanen ¬i ødemarken, er blitt som uglen på øde steder. [124]

⁸Jeg ligger våken, jeg er som en enslig fugl ¬på taket.

⁹Mine fiender håner meg ¬hele dagen; de som gjør narr av meg, bruker mitt navn til å forbanne.

¹⁰Jeg må spise aske som brød, jeg blander min drikk ¬med tårer,

¹¹fordi du er vred ¬og harm på meg; du har jo grepet meg ¬og slengt meg bort.

¹²Min dag heller, skyggen blir lang, jeg visner bort som gress.

¹³Men du, Herre, troner ¬til evig tid, ditt minne varer ¬fra slekt til slekt.

¹⁴Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion; for nå er timen kommet, tiden da du vil vise din nåde.

¹⁵Dine tjenere elsker steinene ¬på Sion og ynkes over grushaugene. [125]

¹⁶Folkeslag skal frykte ¬Herrens navn, alle jordens konger ¬din herlighet.

¹⁷For Herren vil bygge Sion ¬opp igjen og vise seg i sin herlighet.

¹⁸Han hører på de elendiges bønn og ringeakter dem ikke.

¹⁹Dette er skrevet ¬for kommende slekter, et nyskapt folk ¬skal prise Herren.

²⁰For Herren ser ned ¬fra sin hellige høysal, fra himmelen skuer han ¬ned på jorden.

²¹Han vil lytte ¬til fangenes sukk og løslate dem ¬som er viet til døden.

²²Så skal Herrens navn ¬forkynnes på Sion, hans lov og pris i Jerusalem,

²³når folkeslag og kongeriker samler seg for å tjene Herren.

²⁴Han har svekket ¬min kraft på veien og forkortet mine dager.

²⁵Jeg ber: Min Gud, ¬ta meg ikke bort midt i min levetid! Fra slekt til slekt er dine år.

²⁶Du grunnla jorden ¬i gammel tid, himmelen er et verk ¬av dine hender.

²⁷De skal gå til grunne, ¬men du forblir. De skal alle eldes ¬som en kledning, du skifter dem ut som klær. De skiftes ut,

²⁸men du er den samme, dine år tar aldri slutt.

²⁹Dine tjeneres barn ¬får bo i fred, deres ætt skal bestå ¬for ditt åsyn.