Read Norwegian 1978 Salmene 105 Bible Online

Salmene 105 - Norwegian 1978 bible

Salmene 105

¹Pris Herren ¬og påkall hans navn, gjør hans storverk kjent ¬blant folkene.

²Syng for ham, og spill for ham, tal om alle hans under!

³Ros dere av hans hellige navn! De som søker Herren, ¬skal glede seg.

⁴Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn!

⁵Tenk på de under han har gjort, hans tegn og dommene ¬fra hans munn,

⁶dere barn av Abraham, ¬hans tjener, Jakobs sønner, ¬som han har utvalgt.

⁷Han er Herren vår Gud, over hele jorden rår hans rett.

⁸Han minnes til evig tid sin pakt, det ord han gav til tusen slekter,

⁹pakten han sluttet ¬med Abraham, det han lovte Isak med ed.

¹⁰Den gjorde han ¬til en lov for Jakob, til en evig pakt for Israel,

¹¹og sa: «Jeg gir deg Kanaan til arv og eiendom.»

¹²Da de ennå var få i landet, en liten flokk av innflyttere,

¹³vandret de fra folk til folk, fra det ene rike til det andre.

¹⁴Men han tillot ingen å kue dem, han tuktet konger ¬for deres skyld:

¹⁵«Rør ikke dem ¬som jeg har salvet, gjør ikke ondt ¬mot mine profeter!»

¹⁶Han kalte hungersnød ¬over landet og brøt hver brødstav i stykker. [128]

¹⁷Så sendte han en mann ¬i forveien for dem; Josef ble solgt som trell.

¹⁸De tvang hans føtter i lenker, og jern ble lagt om hans hals,

¹⁹helt til det han sa, slo til, og Herrens ord gav ham rett.

²⁰Da kongen sendte bud, ¬slapp Josef fri, folkeherskeren slapp ham løs.

²¹Han satte ham til herre ¬over sitt hus, til styrer over alt det han eide.

²²Han skulle rettlede ¬kongens stormenn etter sin egen vilje og lære hans eldste sin visdom.

²³Så kom Israel til Egypt, Jakob levde som innflytter i hamittenes land. [129]

²⁴Gud lot sitt folk ¬bli meget fruktbart og gjorde det sterkere ¬enn fiendene.

²⁵Han forandret deres sinn, ¬så de hatet hans folk og fór med svik ¬mot hans tjenere.

²⁶Da sendte han Moses, ¬sin tjener, og Aron som han hadde utvalgt.

²⁷De gjorde tegn fra Gud i folket, undergjerninger ¬i hamittenes land.

²⁸Han sendte mørke, ¬og da mørket falt på, viste de ennå trass ¬mot hans ord.

²⁹Han gjorde vannet til blod og lot fisken deres dø.

³⁰Det krydde av frosk i landet, tilmed i kongenes saler.

³¹På Guds befaling kom det klegg og mygg i hver en bygd.

³²Han gav dem hagl ¬istedenfor regn og sendte flammende ild ¬i landet;

³³han slo deres vintrær ¬og fikentrær ned, ja, knuste hvert tre i riket.

³⁴På hans bud ¬kom en gresshoppesverm og larver i talløse mengder.

³⁵De åt opp alt ¬som vokste i landet, og grøden på marken ¬gnog de av.

³⁶Gud slo alle førstefødte i landet, førstegrøden av folkets kraft.

³⁷Så førte han israelittene ut, og de tok med seg sølv og gull; det var ingen i hans stammer ¬som snublet.

³⁸I Egypt var det glede ¬da de drog ut, for folk var grepet av redsel ¬for dem.

³⁹Han bredte ut en sky til vern og en ild til å lyse om natten.

⁴⁰De krevde mat; ¬da sendte han vaktler og mettet dem ¬med himmelbrød. [130]

⁴¹Han åpnet klippen, ¬og vann strømmet fram, det rant som en elv ¬i det tørre land.

⁴²For han kom i hu ¬sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.

⁴³Så lot han sitt folk ¬dra ut med glede, hans utvalgte folk ¬fikk fare med jubel.

⁴⁴Han gav dem land ¬som andre folk eide; de fikk overta frukten ¬av folkenes strev,

⁴⁵for at de skulle holde hans bud og ta vare på hans lover. Halleluja!