Read Norwegian 1978 Salmene 106 Bible Online

Salmene 106 - Norwegian 1978 bible

Salmene 106

¹Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer ¬til evig tid!

²Hvem kan regne opp ¬Herrens storverk og prise ham ¬for alt han har gjort?

³Salige er de som gir akt ¬på Guds vilje og alltid gjør det som er rett.

⁴Herre, kom meg i hu ¬og la meg få kjenne den godhet du viser ditt folk. Kom til meg med din frelse,

⁵så jeg kan se ¬dine utvalgtes lykke, glede meg med ditt glade folk og prise meg lykkelig ¬sammen med dine.

⁶Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille ¬og levd ugudelig.

⁷Da våre fedre var i Egypt, gav de ikke akt på dine under. De tenkte ikke ¬på alle dine velgjerninger, ved Sivsjøen viste de trass ¬mot deg.

⁸Men han frelste dem ¬for sitt navns skyld, for han ville vise ¬sin veldige kraft.

⁹Han truet Sivsjøen, ¬og den ble tørr; gjennom havdypet ¬førte han dem ¬som på steppen.

¹⁰Han frelste dem ¬fra uvenners vold og fridde dem ut av fiendehånd.

¹¹Vannet dekket deres ¬motstandere, ikke én av dem ble tilbake.

¹²Da trodde de på hans ord og sang en lovsang til hans pris.

¹³Men de glemte snart hans verk og ventet ikke på råd fra ham.

¹⁴De ble fylt av begjær ¬i ødemarken og satte Gud på prøve ¬i ørkenen.

¹⁵Da lot han dem få ¬det de krevde, men gav dem avsmak på maten.

¹⁶De ble harme på Moses i leiren og på Aron, som var vigslet ¬til Herren.

¹⁷Da åpnet jorden seg, ¬slukte Datan og skjulte Abirams flokk.

¹⁸Det brøt ut ild i flokken deres, og flammen fortærte ¬de onde menn.

¹⁹Ved Horeb laget de en kalv og tilbad det støpte bildet.

²⁰De byttet sin ære bort ¬mot et bilde av en okse som eter gress.

²¹De glemte Gud, sin frelser, som gjorde storverk i Egypt,

²²undergjerninger ¬i hamittenes land og skremmende ting ¬ved Sivsjøen.

²³Han sa at han ville ¬utrydde dem, men Moses, den mannen ¬han hadde utvalgt, la seg imellom for å hindre at Gud i sin harme ¬gjorde ende på dem.

²⁴De ringeaktet det fagre landet og trodde ikke på hans ord.

²⁵De murret av misnøye i sine telt og hørte ikke på Herrens røst.

²⁶Da løftet han hånden imot dem for å slå dem ned i ødemarken,

²⁷spre deres ætt blant andre folk og strø dem ut i landene.

²⁸De sluttet seg til Ba’al-Peor og spiste av ofrene for de døde. [131]

²⁹De krenket Gud med sin atferd, og pest brøt ut iblant dem.

³⁰Da stod Pinhas fram ¬og felte dom, og dermed stanset pesten. [132]

³¹Derfor ble han regnet ¬som rettferdig fra slekt til slekt i alle tider.

³²De vakte Guds harme ¬ved Meriba-kilden; for deres skyld ¬gikk det Moses ille. [133]

³³De gjorde ham bitter i sinn, så han talte uoverlagte ord.

³⁴De utryddet ikke folkene ¬i landet, som Herren hadde befalt dem,

³⁵men blandet seg med andre folk og lærte å gjøre som de.

³⁶De dyrket deres avgudsbilder, og de ble en snare for dem.

³⁷De ofret sine sønner og døtre til de onde ånder.

³⁸De drepte uskyldige barn. Blodet av sine sønner og døtre ofret de til Kanaans gudebilder, så landet ble vanhelliget ¬av blodet.

³⁹De ble urene ¬ved sine gjerninger, ved sin atferd ¬var de utro mot Gud.

⁴⁰Da ble Herren brennende harm ¬på sitt folk, han fikk avsky for dem ¬som hørte ham til.

⁴¹Han overgav dem ¬til andre folk, de som hatet dem, ¬ble deres herrer.

⁴²Fiendene plaget dem hardt, under deres hånd ¬ble de tvunget i kne.

⁴³Mange ganger reddet han dem; enda la de planer i trass og sank dypt i synd.

⁴⁴Men Herren hørte deres rop og så til dem i nøden.

⁴⁵Han kom i hu sin pakt ¬med dem og skånte dem ¬i sin store miskunn.

⁴⁶Så lot han dem møte ¬barmhjertighet hos alle som tok dem til fange.

⁴⁷Frels oss, Herre, vår Gud, før oss sammen ¬fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og sette vår ære ¬i å lovsynge deg.

⁴⁸Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen! Halleluja!