Read Norwegian 1978 Salmene 119 Bible Online

Salmene 119 - Norwegian 1978 bible

Salmene 119

¹Salig er den som er hel i sin ferd og følger Herrens lov.

²Salige er de ¬som holder hans lovbud og søker ham av hele sitt hjerte,

³de som ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.

⁴Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.

⁵Å, om mine fottrinn ble faste, så jeg kunne holde ¬dine forskrifter.

⁶Jeg skal ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.

⁷Jeg priser deg ¬av et oppriktig hjerte når jeg lærer å kjenne dine rettferdige dommer.

⁸Dine forskrifter vil jeg holde, du må ikke rent forlate meg!

⁹Hvordan kan den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til dine ord.

¹⁰Jeg søker deg ¬av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill, bort fra dine bud!

¹¹I hjertet gjemmer jeg ditt ord, så jeg ikke skal synde mot deg.

¹²Herre, lovet være du! Lær meg dine forskrifter!

¹³Med mine lepper regner jeg opp alle dommene fra din munn.

¹⁴Når jeg vandrer ¬etter dine lovbud, er jeg glad ¬som om jeg hadde all rikdom.

¹⁵Jeg vil grunne på dine påbud og tenke på dine stier.

¹⁶Dine forskrifter ¬er min lyst og glede, jeg glemmer ikke dine ord.

¹⁷Gjør vel mot din tjener, så jeg kan leve ¬og holde dine ord!

¹⁸Lukk opp mine øyne, ¬så jeg kan se de underfulle ting i din lov.

¹⁹Jeg er en gjest på jorden, skjul ikke dine bud for meg!

²⁰Min sjel fortæres stadig av lengsel etter dine dommer.

²¹Du har truet de frekke, ¬forbannede, som farer vill ¬og bryter dine bud.

²²Ta spott og ringeakt bort ¬fra meg, for jeg holder dine lovbud.

²³Om høvdinger sitter ¬og rådslår mot meg, grunner din tjener ¬på dine forskrifter.

²⁴Ja, dine lovbud ¬er min lyst og glede, det er de som gir meg råd.

²⁵Jeg ligger hjelpeløs i støvet. Hold meg i live etter ditt ord!

²⁶Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!

²⁷La meg skjønne den vei ¬dine påbud viser! Jeg vil grunne på dine under.

²⁸Bittert gråter jeg av sorg. Reis meg opp etter dine ord!

²⁹Hold meg langt borte ¬fra løgnens vei og unn meg i nåde din lov!

³⁰Troskapens vei har jeg valgt, dine dommer har jeg for øye.

³¹Jeg holder fast ved dine lovbud. Herre, la meg ikke ¬bli til skamme!

³²Jeg vil løpe den vei ¬dine bud viser, for du frir mitt hjerte fra angst.

³³Herre, lær meg ¬dine forskrifters vei, så vil jeg følge den ¬helt til slutt.

³⁴Gi meg forstand, ¬så jeg følger din lov og holder den ¬av hele mitt hjerte!

³⁵La meg gå på den sti ¬dine bud viser, for jeg har min glede i den.

³⁶Bøy mitt hjerte til dine lovbud og ikke til ussel vinning!

³⁷Vend mine øyne bort fra svik, hold meg i live på din vei!

³⁸Stadfest ditt ord for din tjener, så jeg kan ha age for deg.

³⁹Ta bort den vanære jeg frykter, for dine dommer er gode!

⁴⁰Se, jeg lengter ¬etter dine påbud, hold meg i live ved din rettferd!

⁴¹Herre, la din miskunn og frelse komme til meg etter ditt ord.

⁴²Så kan jeg svare dem ¬som håner meg, for jeg stoler på ditt ord.

⁴³Ta da ikke sannhetens ord ¬fra min munn, for jeg venter på dine dommer.

⁴⁴Så vil jeg i all fremtid stadig holde din lov.

⁴⁵La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine påbud!

⁴⁶Jeg vil tale for konger ¬om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.

⁴⁷Jeg har min glede i dine bud, og jeg elsker dem.

⁴⁸Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og grunner på dine forskrifter.

⁴⁹Kom i hu ditt ord til din tjener! Du har jo gitt meg håp.

⁵⁰Dette er min trøst i nøden, at ditt ord holder meg i live.

⁵¹De frekke spotter meg stadig, men jeg har ikke bøyd av ¬fra din lov.

⁵²Jeg minnes dine dommer ¬fra gammel tid; Herre, da finner jeg trøst.

⁵³Jeg er grepet ¬av brennende harme mot de onde ¬som svikter din lov.

⁵⁴Dine forskrifter ¬er blitt til sanger for meg i det hus hvor jeg bor ¬som fremmed.

⁵⁵Jeg minnes ditt navn ¬om natten, Herre, og holder meg til din lov.

⁵⁶Slik er det blitt for meg at jeg følger dine påbud.

⁵⁷Herren er min lodd og del; jeg har sagt ¬at jeg vil holde dine ord.

⁵⁸Jeg bønnfaller deg ¬av hele mitt hjerte: Vær meg nådig etter ditt ord!

⁵⁹Jeg har grunnet på min ferd og vendt meg til dine lovbud.

⁶⁰Jeg dryger ikke, ¬men skynder meg med å holde dine bud.

⁶¹De gudløses snarer ¬slynger seg om meg, men jeg har ikke glemt din lov.

⁶²Midt på natten ¬står jeg opp og priser deg for dine rettferdige dommer.

⁶³Jeg holder meg til alle ¬som frykter deg, og som følger dine påbud.

⁶⁴Jorden er full av din miskunn, ¬Herre. Lær meg dine forskrifter!

⁶⁵Herre, etter ditt ord har du gjort vel mot din tjener.

⁶⁶Gi meg kunnskap ¬og god forstand, for jeg tror på dine bud!

⁶⁷Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg meg ¬til ditt ord.

⁶⁸Du er god, og du gjør godt. Lær meg dine forskrifter!

⁶⁹De frekke har svertet meg ¬med løgn, men jeg holder helhjertet ¬dine påbud.

⁷⁰Deres hjerte er fett og sløvt, men jeg har min lyst i din lov.

⁷¹Det var godt for meg ¬at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære ¬dine forskrifter.

⁷²For meg er loven ¬som du forkynner, bedre enn tusen stykker gull ¬og sølv.

⁷³Dine hender har skapt ¬og formet meg. Gi meg innsikt, ¬så jeg lærer dine bud.

⁷⁴De som frykter deg, ¬skal se meg med glede, for jeg venter på ditt ord.

⁷⁵Herre, jeg vet ¬at dine dommer er rette; i trofasthet ¬har du ydmyket meg.

⁷⁶La din godhet være min trøst etter ditt ord til din tjener!

⁷⁷La meg møte din miskunn, ¬så jeg kan leve, for din lov er min lyst og glede.

⁷⁸La de frekke bli til skamme, de som lyver på meg ¬og gjør meg urett. Jeg grunner på dine påbud.

⁷⁹La de gudfryktige ¬vende seg til meg, de som kjenner dine lovbud.

⁸⁰La meg følge dine forskrifter ¬av hele mitt hjerte, så jeg ikke blir til skamme.

⁸¹Min sjel fortæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord.

⁸²Mine øyne lengter etter ditt ord, og jeg spør: ¬«Når vil du trøste meg?»

⁸³For jeg er blitt ¬som en tørr skinnsekk; men dine forskrifter ¬glemmer jeg ikke.

⁸⁴Hvor lenge ¬skal din tjener vente? Når vil du dømme dem som forfølger meg?

⁸⁵De frekke ¬som ikke holder din lov, graver fallgraver for meg.

⁸⁶Alle dine bud er pålitelige. Hjelp meg mot dem ¬som forfølger meg med løgn.

⁸⁷De har nesten gjort ¬ende på meg ¬her i landet, men jeg svikter ikke ¬dine påbud.

⁸⁸Du som er trofast, ¬hold meg i live, så vil jeg følge ¬de lovbud du har gitt.

⁸⁹I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen.

⁹⁰Din trofasthet varer ¬fra slekt til slekt; du har grunnlagt jorden, ¬og den står fast.

⁹¹Etter din ordning ¬står den fremdeles, for alle ting må tjene deg.

⁹²Hvis ikke din lov ¬var min lyst og glede, gikk jeg til grunne i min nød.

⁹³Aldri glemmer jeg dine påbud, for ved dem ¬har du holdt meg i live.

⁹⁴Frels meg, for jeg tilhører deg! Jeg spør etter dine påbud.

⁹⁵De gudløse ligger på lur og vil gjøre ende på meg. Jeg akter på dine lovbud.

⁹⁶Jeg har sett at alt tar slutt, hvor fullendt det enn er, men ditt bud har ingen grense.

⁹⁷Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunner jeg på den.

⁹⁸Dine bud gjør meg visere ¬enn mine fiender, for dem har jeg alltid hos meg.

⁹⁹Jeg har større innsikt ¬enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud.

¹⁰⁰Jeg skjønner mer enn de gamle, for jeg følger dine påbud.

¹⁰¹Jeg holder min fot ¬fra hver ond sti, så jeg kan ta vare på ditt ord.

¹⁰²Jeg har ikke veket ¬fra dine dommer, for du har lært meg opp.

¹⁰³Å, dine ord er søte for ganen, bedre enn honning ¬for min munn.

¹⁰⁴Av dine påbud får jeg forstand, derfor hater jeg alle falske stier.

¹⁰⁵Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.

¹⁰⁶Jeg har sverget ¬— og det har jeg holdt — å følge dine rettferdige ¬dommer.

¹⁰⁷Dypt er jeg nedbøyd, Herre, hold meg i live etter ditt ord!

¹⁰⁸Ta vel imot mitt sangoffer, ¬Herre, og lær meg dine dommer!

¹⁰⁹Jeg går stadig med livet ¬i hendene, men har aldri glemt din lov.

¹¹⁰De gudløse setter snarer ¬for meg, men jeg vildrer meg ikke vekk ¬fra dine påbud.

¹¹¹Dine lovbud ¬er min eiendom for alltid; ja, de gleder mitt hjerte.

¹¹²Etter dine forskrifter ¬retter jeg meg, og det vil jeg alltid gjøre, helt til siste stund.

¹¹³Ustadige mennesker hater jeg, men jeg elsker din lov.

¹¹⁴Du er mitt skjold og vern; jeg venter på ditt ord.

¹¹⁵Vik fra meg, dere som gjør ondt! Jeg vil holde min Guds bud.

¹¹⁶Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan få leve! La ikke mitt håp bli til skamme!

¹¹⁷Støtt meg, så jeg kan bli frelst og stadig ha dine forskrifter ¬for øye!

¹¹⁸Alle som farer vill, bort fra dine forskrifter, viser du fra deg, ¬for de tenker på svik.

¹¹⁹Alle onde i landet ¬fjerner du som slagg; derfor elsker jeg dine lovbud.

¹²⁰Mitt legeme skjelver ¬av redsel for deg; jeg frykter for dine dommer.

¹²¹Jeg har gjort rett ¬og rettferdighet. Overgi meg ikke ¬til undertrykkerne!

¹²²Gå god for din tjener, ¬så det går ham vel. La ikke de frekke ¬underkue meg!

¹²³Jeg ser med lengsel ¬etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.

¹²⁴Grip inn i troskap ¬mot din tjener og lær meg dine forskrifter!

¹²⁵Jeg er din tjener; gi meg innsikt, så jeg kan skjønne dine lovbud!

¹²⁶Det er tid for Herren ¬til å gripe inn; for de har brutt din lov.

¹²⁷Jeg elsker dine bud mer enn gull, ja, fint gull.

¹²⁸Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud, jeg hater alle falske stier.

¹²⁹Underfulle er dine lovbud, derfor tar jeg vare på dem.

¹³⁰Dine ord gir lys ¬når de åpner seg, de gir uerfarne innsikt.

¹³¹Begjærlig åpner jeg munnen, for jeg lengter etter dine bud.

¹³²Vend deg til meg ¬og vær meg nådig! Det er rett mot dem ¬som elsker ditt navn.

¹³³Gjør mine fottrinn faste ¬ved ditt ord, la ingen urett få makt over meg!

¹³⁴Fri meg fra menneskers vold, så vil jeg holde dine påbud.

¹³⁵La ditt ansikt lyse ¬over din tjener, og lær meg dine forskrifter! [143]

¹³⁶Tårene strømmer fra mine øyne fordi folk ikke holder din lov.

¹³⁷Rettferdig er du, Herre, og rettvise er dine dommer.

¹³⁸Du gav dine lovbud i rettferd og i din store trofasthet.

¹³⁹Jeg fortæres av brennende iver, fordi mine fiender ¬har glemt dine ord.

¹⁴⁰Lutret og rent er ditt ord, din tjener elsker det.

¹⁴¹Liten og foraktet er jeg, men dine påbud ¬glemmer jeg ikke.

¹⁴²Din rettferd er en evig rettferd, og din lov er sannhet.

¹⁴³Nød og trengsel ¬har rammet meg, men dine bud er min lyst ¬og glede.

¹⁴⁴Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt, så jeg kan leve.

¹⁴⁵Jeg roper av hele mitt hjerte, ¬Herre. Svar meg, så vil jeg følge ¬dine forskrifter!

¹⁴⁶Jeg roper til deg. Frels meg, så vil jeg holde dine lovbud!

¹⁴⁷Før daggry roper jeg ¬om hjelp og venter på dine ord.

¹⁴⁸Jeg ligger våken i nattevaktene og grunner på ditt ord.

¹⁴⁹Herre, du som er trofast, hør når jeg roper, hold meg i live ¬etter dine dommer!

¹⁵⁰Nå kommer de ¬som skamløst forfølger meg, de som holder seg langt ¬fra din lov.

¹⁵¹Men, Herre, du er nær, alle dine bud er sannhet.

¹⁵²Av dine lovbud ¬har jeg lenge forstått at du har fastsatt dem for evig.

¹⁵³Se min nød og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.

¹⁵⁴Før min sak og forløs meg, hold meg i live etter ditt ord!

¹⁵⁵Langt borte fra frelsen ¬er de gudløse, for de spør ikke ¬etter dine forskrifter.

¹⁵⁶Stor er din barmhjertighet, ¬Herre, fell din dom og la meg leve!

¹⁵⁷Mange forfølger meg ¬og står meg imot; men jeg viker ikke ¬fra dine lovbud.

¹⁵⁸Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord.

¹⁵⁹Se, jeg elsker dine påbud! Herre, du som er trofast, ¬hold meg i live!

¹⁶⁰Summen av dine ord ¬er sannhet, evig er all din rettferdige dom.

¹⁶¹Om stormenn forfølger meg ¬uten grunn, så har jeg age for ditt ord ¬i mitt hjerte.

¹⁶²Jeg gleder meg over ditt ord, lik en som fører bort stort bytte.

¹⁶³Jeg hater og avskyr løgn, og jeg elsker din lov.

¹⁶⁴Sju ganger om dagen ¬priser jeg deg for dine rettferdige dommer.

¹⁶⁵De som elsker din lov, ¬har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble.

¹⁶⁶Jeg setter mitt håp til din frelse, ¬Herre; jeg har levd etter dine bud.

¹⁶⁷I mitt sinn ¬tar jeg vare på dine lovbud, ja, jeg elsker dem høyt.

¹⁶⁸Dine bud og forskrifter ¬har jeg holdt; du kjenner alle mine veier.

¹⁶⁹La mitt klagerop ¬komme fram for deg, Herre, gi meg innsikt etter ditt ord!

¹⁷⁰La min inderlige bønn ¬komme fram for deg, redd meg etter ditt ord!

¹⁷¹Fra mine lepper ¬skal lovsangen strømme, for du lærer meg ¬dine forskrifter.

¹⁷²Jeg skal synge om dine ord, for alle dine bud er rettferdige.

¹⁷³Kom meg til hjelp ¬med din hånd, for jeg har valgt dine påbud.

¹⁷⁴Jeg lengter etter din frelse, ¬Herre, din lov er min lyst og glede.

¹⁷⁵La meg leve, ¬så skal jeg prise deg, la meg få hjelp av dine dommer.

¹⁷⁶Jeg har gått meg vill ¬som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, for jeg har ikke ¬glemt dine bud.