Read Norwegian 1978 Salmene 18 Bible Online

Salmene 18 - Norwegian 1978 bible

Salmene 18

¹Til korlederen. Av David, Herrens tjener, som kvad denne sangen for Herren, da han hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Saul.

²Han sa: Herre, min styrke, ¬deg har jeg kjær.

³Herren er mitt berg og min borg, ¬min befrier, min Gud, mitt fjell ¬som jeg tar min tilflukt til, mitt skjold, mitt frelseshorn ¬og mitt vern. [23]

⁴Jeg kaller på Herren, ¬han som lovsynges, og jeg blir frelst ¬fra mine fiender.

⁵Dødens lenker ¬sluttet seg om meg, undergangsstrømmene ¬skremte meg.

⁶Dødsrikets bånd ¬snørte seg om meg, dødens snarer lå i min vei.

⁷Da kalte jeg på Herren ¬i min nød og ropte til min Gud. Han hørte min røst ¬fra sitt tempel, til hans øre nådde mitt rop.

⁸Da skalv og skaket jorden, fjellenes grunnvoller ristet, de skalv fordi han var harm.

⁹Røk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn; gnister og glør fór ut av ham.

¹⁰Han senket himmelen ¬og steg ned med svarte skyer ¬under sine føtter.

¹¹Båret av kjeruber fløy han, fór fram på vindens vinger.

¹²Han gjorde mørket til sitt skjul, og rundt seg hadde han ¬som et telt svarte, regntunge skyer.

¹³Fra stråleglansen foran ham brøt hagl og glødende kull fram gjennom skyene.

¹⁴Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot røsten lyde — gjennom hagl ¬og glødende kull.

¹⁵Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender, med lyn i mengde ¬skremte han dem. [24]

¹⁶Havbunnens renner kom ¬til syne, jordens grunnvoller viste seg da du truet, Herre, ja, pustet og fnyste av vrede.

¹⁷Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg, drog meg opp av ¬det dype vann.

¹⁸Han berget meg ¬fra min mektige fiende, fra motstandere ¬som var for sterke for meg.

¹⁹De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen, men Herren var en støtte ¬for meg.

²⁰Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, ¬for han har meg kjær.

²¹Herren gjorde vel mot meg ¬for min rettferd, han lønnet meg, ¬fordi mine hender var rene.

²²For jeg hadde holdt meg ¬til Herrens veier og ikke falt fra min Gud ¬i ondskap.

²³Alle hans lover ¬hadde jeg for øye og støtte ikke fra meg hans bud.

²⁴For ham var jeg hel i min ferd og voktet meg vel for å synde.

²⁵Herren lønnet meg ¬for min rettferd, da han så at mine hender ¬var rene.

²⁶Du er trofast mot den ¬som er tro, helhjertet mot hver ¬helhjertet mann.

²⁷Du viser deg ren mot den rene, men vrang mot den svikefulle.

²⁸For du frelser de hjelpeløse, men ydmyker dem ¬som har stolte øyne.

²⁹Ja, du lar min lampe skinne, ¬Herre, min Gud lyser opp ¬i mitt mørke.

³⁰Med deg kan jeg storme ¬mot en krigerflokk, med Guds hjelp kan jeg springe ¬over murer.

³¹Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.

³²For hvem er Gud ¬foruten Herren, og hvem er en klippe ¬om ikke vår Gud?

³³Gud utruster meg med styrke og gjør min ferd uklanderlig.

³⁴Han gir meg føtter som en hind og lar meg stå på høydene.

³⁵Han lærer mine hender opp ¬til strid, mine armer til å spenne ¬bronsebuen.

³⁶Du gir meg din frelse til skjold og støtter meg ¬med din høyre hånd. Du bøyer deg ned ¬og gjør meg stor.

³⁷Du åpner vei for mine skritt, og mine ankler vakler ikke.

³⁸Jeg jager mine fiender, ¬tar dem igjen, og snur ikke ¬før jeg har gjort ende på dem.

³⁹Jeg knuser dem, ¬så de ikke kan reise seg, men ligger under mine føtter.

⁴⁰Du ruster meg med styrke ¬til striden og tvinger mine motstandere ¬i kne.

⁴¹Du slår mine fiender på flukt, jeg utrydder dem ¬som hater meg.

⁴²De roper, ¬men det er ingen som berger, de roper til Herren, ¬han svarer dem ikke.

⁴³Jeg knuser dem ¬som støv for vinden og kaster dem ut ¬som avfall i gaten.

⁴⁴Du berget meg fra folk ¬som lå i strid, og satte meg til høvding ¬over folkeslag. Folk jeg ikke kjente, ¬må tjene meg,

⁴⁵de adlyder bare de hører ¬om meg. Fremmede kryper for meg,

⁴⁶ja, de fremmede er utmattet, de kommer skjelvende ¬ut fra sine borger.

⁴⁷Herren lever! ¬Min klippe være lovet! Opphøyet være Gud, ¬min frelser.

⁴⁸Det er Gud ¬som lar meg få hevn, han legger folkeslag under meg.

⁴⁹Han frir meg fra mine fiender, ja, løfter meg høyt ¬over motstanderne og berger meg fra voldsmenn.

⁵⁰Derfor vil jeg prise deg ¬blant folkene, Herre, og lovsynge ditt navn.

⁵¹Han gir sin konge store seirer, han viser troskap ¬mot sin salvede, mot David og hans ætt ¬til evig tid.