Read Norwegian 1978 Salmene 69 Bible Online

Salmene 69 - Norwegian 1978 bible

Salmene 69

¹Til korlederen. Etter «Liljene». Av David. [83]

²Frels meg, Gud! Vannet når helt til halsen ¬på meg,

³jeg har sunket ned ¬i en bunnløs myr, hvor det ikke er feste for foten. Jeg er kommet ut på dypet, og strømmen river meg bort.

⁴Jeg har ropt meg trett, det brenner i min strupe. Øynene mine er svekket, jeg har ventet så lenge ¬på min Gud.

⁵Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten årsak. Mange er de som vil meg til livs, som er mine fiender ¬uten grunn. Nå må jeg gi vederlag for det jeg ikke har røvet.

⁶Gud, du kjenner min dårskap, mine synder er ikke skjult ¬for deg.

⁷La ikke dem som håper på deg, Herre, Allhærs Gud, bli skuffet over meg. La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, ¬Israels Gud!

⁸For din skyld må jeg tåle spott; mitt ansikt rødmer av skam.

⁹Jeg er blitt en fremmed ¬for mine brødre, en ukjent mann ¬for min mors sønner.

¹⁰Ja, brennende iver for ditt hus ¬har fortært meg, jeg er rammet av hånsord fra dem som håner deg.

¹¹Når jeg gråt og fastet, ble jeg spottet for det.

¹²Når jeg tok på meg sørgedrakt, ble jeg et ordtak for dem.

¹³De snakker om meg ¬når de sitter i porten, og synger om meg ¬i sine drikkelag.

¹⁴Men, Herre, ¬jeg vender meg til deg med min bønn i nådens tid. Svar meg, Gud, ¬i din store miskunn, du som er en trofast hjelper.

¹⁵Redd meg ¬så jeg ikke synker i gjørmen, la meg berges fra dem ¬som hater meg, — og fra det dype vann.

¹⁶La ikke strømmen ¬rive meg bort, la ikke dypet sluke meg, eller brønnen lukke sin munn ¬over meg!

¹⁷Svar meg, Herre, ¬i din godhet og miskunn, vend deg til meg ¬i din store barmhjertighet!

¹⁸Skjul ikke ditt ansikt ¬for din tjener! For jeg er i trengsel! ¬Skynd deg og svar meg!

¹⁹Kom til meg og fri meg ut, berg meg fra mine fiender!

²⁰Du kjenner den spott ¬jeg må tåle, den skam og vanære ¬jeg er utsatt for; alle mine fiender vet du om.

²¹Deres spott ¬har knust mitt hjerte, så det ikke kan leges. Jeg håpet på medynk, ¬men det var fåfengt, på folk som kan trøste, ¬men jeg fant ikke noen.

²²De hadde gift i maten min, for tørsten gav de meg eddik ¬å drikke.

²³La deres bord bli en snare og offermåltidet ¬en felle for dem.

²⁴La det bli mørkt ¬for øynene på dem, så de ikke kan se! La dem stadig skjelve ¬om hoftene!

²⁵Øs din vrede ut over dem, la din brennende harme ¬nå dem!

²⁶La deres leir bli øde, så ingen bor i teltene.

²⁷For de forfølger ¬den du har slått, og øker smerten ¬hos den du har rammet.

²⁸Legg skyld ¬til den skylden de har, la dem ikke få del i din frelse!

²⁹La dem strykes ut ¬av livets bok og ikke skrives opp ¬blant de rettferdige! [84]

³⁰Men om jeg er elendig og lider, så la din frelse beskytte meg, ¬Gud!

³¹Jeg vil prise Guds navn ¬med sang og hylle ham med takkesang.

³²Det vil Herren heller ha ¬enn offerdyr, enn okser med horn og klover.

³³De hjelpeløse skal se det ¬med glede. Måtte dere leve, ¬dere som søker Gud!

³⁴For Herren hører ¬de fattiges bønn, han forakter ikke sine egne ¬som er fanger.

³⁵Himmel og jord skal prise ham, havet og alt som rører seg der.

³⁶For Gud vil frelse Sion og bygge opp igjen Judas byer. Folk skal få bo der og eie landet.

³⁷Hans tjeneres ætt skal arve det; de som elsker hans navn, ¬får bo der.