Read Norwegian 1978 Ordspråkene 8 Bible Online

Ordspråkene 8 - Norwegian 1978 bible

Ordspråkene 8

¹Hør, hvordan visdommen ¬roper og forstanden hever sin røst!

²Den står på bakketoppen ¬ved veien, nettopp der hvor stiene møtes.

³Ved portene som fører inn ¬i byen, ved inngangen til portene ¬roper den høyt:

⁴Godt folk, jeg roper til dere, til menneskene lyder min røst.

⁵Lær klokskap, dere uerfarne, få nå forstand, dere dårer!

⁶Hør! Viktige ting vil jeg tale om, fra min munn ¬kommer rettvise ord.

⁷Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr det onde.

⁸Hvert ord fra min munn er rett, det er ikke noe galt ¬eller vrangt i dem.

⁹De er enkle for den forstandige, lette å skjønne for dem ¬som har kunnskap.

¹⁰Ta imot min advarsel ¬heller enn sølv, den kunnskap jeg gir, ¬framfor utsøkt gull.

¹¹For visdom er bedre enn perler, ingen skatter kan lignes ¬med den.

¹²Jeg, visdommen, ¬har klokskap til granne, jeg har kunnskap ¬og gir gode råd.

¹³Frykt for Herren ¬er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, dårlig atferd og løgnaktig tale.

¹⁴Jeg gir råd og hjelp til fremgang, jeg har forstand og styrke.

¹⁵Ved meg kan konger herske og fyrster fastsette ¬hva som er rett.

¹⁶Ved meg kan stormenn styre og alle høvdinger ¬dømme rettferdig.

¹⁷Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, ¬finner meg.

¹⁸Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods ¬og rettmessig vinning.

¹⁹Min frukt er bedre ¬enn det fineste gull, min vinning bedre ¬enn utsøkt sølv.

²⁰Jeg går på rettferdighetens vei, holder meg midt ¬på de rette stier.

²¹Så gir jeg rikdom til dem ¬som elsker meg, og fyller deres forrådsrom.

²²Jeg var det første ¬som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid. [9]

²³I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til.

²⁴Jeg ble født før havdypet ¬var der, før kildene fyltes med vann.

²⁵Før fjellene ble satt på sin plass, før alle haugene ble jeg født,

²⁶før Herren skapte jord og mark og den første mold på jorden.

²⁷Jeg var der ¬da han reiste himmelen og spente hvelvingen ¬over dypet,

²⁸da han samlet skyene der oppe og lot havdypets kilder ¬strømme sterkt.

²⁹Da han satte en grense ¬for havet, så vannet stanset der han bød, og han la jordens grunnvoll,

³⁰da var jeg bygningsmann ¬hos ham. Jeg var til glede for ham ¬dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt.

³¹Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd ¬i menneskebarna.

³²Så hør nå på meg, mine barn! Sæle er de ¬som følger mine veier.

³³Hør på min formaning, og slå ikke vrak på den! Så skal dere bli vise.

³⁴Sæl er den som hører på meg, som daglig våker ¬ved mine dører og holder vakt ved mine porter.

³⁵For den som finner meg, ¬finner livet og får nåde hos Herren.

³⁶Men den som ikke finner meg, ¬skader seg selv, alle som hater meg, ¬elsker døden.