Read Norwegian 1978 Forkynneren 5 Bible Online

Forkynneren 5 - Norwegian 1978 bible

Forkynneren 5

¹Vær ikke for snar ¬med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord ¬for Guds ansikt. For Gud er i himmelen ¬og du på jorden, la derfor dine ord være få!

²Med hardt slit følger drømmer og med mange ord dumt snakk.

³Når du gir Gud et løfte, dryg da ikke ¬med å oppfylle det. For han bryr seg ikke om dårer. Gjør det du lover!

⁴Det er bedre ¬at du ikke gir noe løfte enn at du lover ¬og ikke holder ord.

⁵La ikke munnen ¬føre skyld over deg, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm ¬med det du sier, så han ødelegger ¬det du har gjort? [3]

⁶Med mange drømmer ¬og mange ord følger stor tomhet. Men du skal ha age for Gud.

⁷Ser du at fattige undertrykkes, at rett og rettferd ¬blir krenket i landet, så undres ikke over dette. Én styresmakt vokter på ¬den andre, og over dem begge står en ¬som er høyere.

⁸Det er alltid en fordel at landet har en konge som sørger for at jorden ¬blir dyrket.

⁹Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er tomhet.

¹⁰Når formuen blir større, blir det flere ¬som skal leve av den. Hvilken annen fordel ¬har da eieren enn at han kan se på den?

¹¹En arbeidsmann kan sove godt enten han har lite eller mye ¬å spise. Den rike kan spise seg mett, men han får ikke ro til å sove.

¹²Det er noe sørgelig og vondt som jeg har sett under solen: Selv om rikdom er vel forvart, kan den bli til ulykke for eieren.

¹³Om rikdommen går tapt ¬ved et uhell, og den rike har fått en sønn, blir det ingen ting igjen til ham.

¹⁴Slik som han kom fra mors liv, like naken som han kom, skal han gå bort igjen. Han har ingen ting igjen ¬for sitt strev, ingen ting ¬som han kan ta med seg.

¹⁵Også dette er sørgelig og vondt: Nøyaktig som han kom, ¬må han gå herfra. Hva har han da igjen for sitt strev ¬og sitt jag etter vind?

¹⁶Ja, alle dager må han spise sitt brød i mørke, sorgfull, syk og harm.

¹⁷Hør nå hva jeg har funnet: Det beste et menneske ¬kan gjøre, er å spise og drikke ¬og ha det godt midt i alt strev og slit ¬under solen den korte tiden ¬Gud lar det leve. Det er den lodd ¬som mennesket har fått.

¹⁸Når Gud lar en mann få ¬rikdom og gods og gir ham lov til å nyte det, så han kan ta sin del og glede seg midt i sitt strev, da er dette en gave fra Gud.

¹⁹Da tenker ikke mannen mye ¬på sitt liv, for Gud gir ham glede i hjertet.