Read Norwegian 1978 Forkynneren 8 Bible Online

Forkynneren 8 - Norwegian 1978 bible

Forkynneren 8

¹Hvem er ¬som den vise mann, hvem forstår å tyde en sak? Visdom får mannens ansikt ¬til å lyse, så hans strenge mine mildnes.

²Gjør som kongen befaler! For Gud har gitt ham sin ed. [5]

³Vær ikke snar ¬til å gå bort fra ham, og vær ikke med på ¬en dårlig sak. Kongen gjør jo alt som han vil;

⁴det står makt bak hans ord. Til ham kan ingen si: ¬«Hva gjør du?»

⁵Den som holder budet, vil ikke vite av noe ondt. Den vise kjenner i sitt hjerte både tiden og dommen.

⁶For alle ting ¬har sin tid og dom. Det onde menneskene har gjort, hviler tungt på dem.

⁷Ingen vet hva som skal hende. Hvem kan si ¬hvordan det vil gå?

⁸Ingen har makt over vinden, så han kan holde den tilbake. Ingen er herre over sin dødsdag. I krig slipper ingen fri, og ondskap berger ikke ¬den ugudelige.

⁹Alt dette har jeg sett. Jeg har lagt merke til alt ¬som hender under solen, i en tid da mennesker ¬har makt over andre, så de kan volde dem skade.

¹⁰Videre har jeg sett ¬at onde menn ble gravlagt og gikk til hvile, mens de som hadde gjort ¬det rette, måtte gå bort ¬fra det hellige sted og ble glemt i byen. Også dette er tomhet.

¹¹Om dommen ¬over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot ¬til å gjøre det onde.

¹²En synder kan hundre ganger ¬gjøre ondt og enda få leve lenge. Likevel vet jeg jo at det går de gudfryktige godt, de som har age for Gud.

¹³Men den ugudelige ¬har ingen medgang; hans liv blir kort, ¬det er som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.

¹⁴Det er noe meningsløst som hender på jorden: Noen rettferdige ¬må bære den straff som de ugudelige fortjener, og noen ugudelige får den lønn som de rettferdige skulle ha. Jeg sier: ¬Også dette er tomhet.

¹⁵Jeg har lovprist gleden, for det fins ingen annen lykke for menneskene her ¬under solen enn å spise og drikke ¬og være glad. Dette kan følge dem ¬under strevet i den tiden Gud lar dem leve ¬under solen.

¹⁶Jeg la vinn på ¬å lære visdom å kjenne og se på strevet og slitet som menneskene har på jorden; for verken dag eller natt får de blund på øynene.

¹⁷Da så jeg at menneskene ikke kan fatte hele Guds verk, alt det som skjer under solen. Hvor mye de enn strever ¬og gransker, finner de ikke ut av det. Selv om den vise sier ¬han vet det, fatter han det ikke.