Read Norwegian 1978 Jesaja 10 Bible Online

Jesaja 10 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 10

¹Ve dem som gir ¬urettferdige påbud og forskrifter ¬som fører til ulykke!

²De driver småkårsfolk bort ¬fra retten, og tar fra de vergeløse ¬i mitt folk det som de har rett til. Også enkene tar de som bytte, og farløse plyndrer de.

³Men hva vil dere gjøre ¬på regnskapsdagen, når stormværet ¬kommer langt bortefra? Hvem vil dere fly til ¬for å få hjelp, hvor vil dere gjøre ¬av deres rikdom?

⁴Da blir det ingen annen utvei enn å synke i kne blant fanger eller å falle blant de drepte. Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg, ennå er hans hånd rakt ut.

⁵Ve Assur, ¬riset jeg bruker i min vrede! Min harme er staven ¬i hans hånd.

⁶Jeg sendte ham ¬mot et gudløst folk, bød ham fare mot det folk ¬jeg var harm på, så han kunne røve, ¬rane og plyndre og tråkke det ned ¬som avfall i gaten. [36]

⁷Men han har ikke ment det slik og har ikke dette i tankene. Nei, han har lyst til å ødelegge og utrydde mange folk.

⁸Han sier: ¬«Er ikke mine stormenn konger alle sammen?

⁹Gikk det ikke Kalno ¬som Karkemisj? Gikk det ikke Hamat ¬likesom Arpad og Samaria som Damaskus? [37] [38]

¹⁰Når min hånd har nådd ¬til de rikene der de dyrket andre guder, og der det var flere gudebilder enn i Jerusalem og Samaria,

¹¹skulle jeg da ikke ¬kunne gjøre det samme med Jerusalem ¬og gudebildene i byen som jeg gjorde med Samaria ¬og gudene der?»

¹²Men når Herren har fullført ¬hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, da krever jeg Assurs konge ¬til regnskap for følgene ¬av hans hovmodige ferd og for stoltheten ¬som lyser fra hans øyne.

¹³For han har sagt: «Dette har jeg gjort ¬med min sterke hånd, og i min visdom, for jeg er klok. Jeg utslettet grenser ¬mellom folkeslag og plyndret deres skatter. Som en kjempe styrtet jeg ¬fyrster fra tronen.

¹⁴Min hånd grep ¬etter folkenes rikdom som en griper etter et fuglerede. Som en samler inn egg ¬når fuglen er borte, har jeg samlet alle jordens riker. Det var ingen ¬som rørte en vinge eller åpnet nebbet og pep.»

¹⁵Kan øksen briske seg ¬mot den som hogger, kan sagen sette seg over den ¬som drar den? Som om staven skulle svinge ¬ham som løfter den, og stokken løfte ham ¬som ikke er av tre!

¹⁶Derfor skal Herren, ¬Allhærs Gud, sende en tærende sykdom mot assyrerkongens ¬sterke menn. Under all hans prakt ¬skal det tennes en ild, og den skal flamme som et bål.

¹⁷Israels lys skal bli til en ild, Israels Hellige til en flamme som brenner i hans land og fortærer både torn og tistel på en eneste dag.

¹⁸Den skal gjøre ende ¬på rubb og stubb i hans herlige skoger og hager. Det skal gå ¬som når en syk tæres bort.

¹⁹De trærne som blir igjen ¬i skogen, vil det bli lett å telle; en smågutt kan skrive dem opp.

²⁰Den dagen skal Israels rest og de av Jakobs ætt ¬som er berget, ikke lenger støtte seg ¬til ham som slo dem, men i troskap skal de støtte seg til Herren, Israels Hellige.

²¹En rest skal vende om, ¬en rest av Jakob, til den veldige Gud. [39]

²²For selv om folket ditt, Israel, var tallrikt som havets sand, skal bare en rest vende om. Utslettelsen er fast bestemt, den velter fram ¬med rettferdighet.

²³For Herren, Allhærs Gud, lar utslettelsen som er bestemt, fullbyrdes over hele jorden.

²⁴Så sier Herren, Allhærs Gud: Mitt folk, du som bor på Sion, vær ikke redd for Assur når han slår deg med sin stokk og løfter staven over deg, som de gjorde det i Egypt.

²⁵For ennå er det bare ¬en liten stund, så er det slutt på min harme, og jeg gjør ende på fienden ¬i min vrede.

²⁶Da svinger Herren, ¬Allhærs Gud, en svepe over ham, som da Midjan ble slått ¬ved Orebs-berget. Han rekker sin stav ¬ut over havet og løfter den ¬som han gjorde i Egypt. [40]

²⁷Den dagen skal det skje at byrden blir tatt bort ¬fra din skulder og åket fra din nakke; du blir i godt hold, ¬så åket sprenges.

²⁸Fienden kommer over Ajjat og drar forbi Migron. I Mikmas lar han sitt tren ¬bli igjen.

²⁹Så går de gjennom skaret: «I Geba tar vi vårt nattkvarter!» Rama ryster av redsel, folk flykter fra Sauls Gibea.

³⁰Skrik høyt, du Gallim-by! Hør det, Laisja, og svar, Anatot!

³¹Folk i Madmena ¬kommer seg unna, de i Gebim berger seg.

³²Alt i dag vil fienden stå i Nob og svinge hånden mot Sion-fjellet, ¬Jerusalems høyde.

³³Se, Herren, Allhærs Gud, hogger grenene av ¬med uhyggelig kraft. Høyvokste trær blir felt, stolte stammer ¬blir lagt i bakken.

³⁴Tettskogen hogges ned ¬med øks, Libanon faller for Den Veldige. [41]