Read Norwegian 1978 Jesaja 14 Bible Online

Jesaja 14 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 14

¹Herren skal forbarme seg over Jakob og velge ut Israel enda en gang og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs ætt.

²Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og så skal Israels ætt i Herrens land gjøre andre folk til sin eiendom, til treller og trellkvinner. De som holdt dem i fangenskap, skal bli deres fanger, og de skal herske over sine herrer.

³Den dagen Herren lar deg hvile fra ditt strev og din uro, fra det harde trellearbeidet som ble lagt på deg,

⁴da skal du stemme i denne spottevisen om Babels konge: Se, nå er det ute ¬med voldsherren, det er slutt ¬på hans ville framferd!

⁵Herren har brukket ¬de gudløses stokk, tyrannenes herskerstav,

⁶som rammet folkeslag i raseri og aldri holdt opp med å slå, som underkuet folk i vrede og forfulgte dem uten skånsel.

⁷Hele jorden har fått fred og ro, folk bryter ut i jubelrop.

⁸Selv sypressene gleder seg over det som har hendt deg, og sedrene på Libanon jubler: «Siden du falt, kommer ingen opp ¬og feller oss.»

⁹Nede i dødsriket blir det uro når det skal ta imot deg. For din skyld ¬vekker det dødninger opp, alle som var fyrster på jorden, og byr alle folkeslags konger å reise seg fra sine troner.

¹⁰De tar til orde og sier til deg: Nå er du kraftløs som vi, du er blitt som en av oss.

¹¹Du som var så stor og stolt, er støtt ned til dødsriket med dine klingende harper. Nå ligger du på et råttent leie, mark og kryp er ditt teppe.

¹²Å, at du er falt fra himmelen, du morgenstjerne, ¬morgenrødens sønn! At du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag! [50]

¹³Det var du som sa med deg selv: «Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner ¬reiser jeg min trone. Jeg tar plass på tingfjellet ¬lengst i nord.

¹⁴Jeg vil stige opp ¬over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste.»

¹⁵Nei, til dødsriket ¬er du støtt ned, lengst ned i den dype hulen.

¹⁶De som ser deg, stirrer på deg, undres over deg og sier: «Er dette den mannen ¬som rystet jorden og fikk kongerikene ¬til å skjelve,

¹⁷han som gjorde verden ¬til ødemark, la byene i grus og aldri lot fanger vende hjem?»

¹⁸Alle folkenes konger hviler med heder, hver i sitt hus.

¹⁹Men du er slengt bort ¬og har ingen grav, du er som en foraktet kvist. Du er dekket av drepte menn som er gjennomboret av sverd og kastet ned i en steingrav, som et nedtråkket åtsel.

²⁰Du blir ikke gravlagt ¬sammen med andre, for du har ødelagt ditt land og slått ditt folk i hjel. Avkommet ¬etter ugjerningsmenn skal aldri nevnes mer.

²¹Gjør slaktebenken klar ¬til hans sønner for misgjerningen deres fedre ¬har gjort! De skal ikke stå opp ¬og erobre jorden og grunnlegge byer ¬rundt om i verden.

²²Jeg vil stå opp imot babylonerne, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Jeg vil utslette Babels ettermæle og alt som er igjen i byen, både barn og etterkommere, lyder ordet fra Herren.

²³Jeg lar byen bli et tilholdssted for hegrer og gjør den til et myrlendt land. Jeg soper den bort med en kost som ødelegger alt, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.

²⁴Herren, Allhærs Gud, ¬har sverget: Det jeg har tenkt, ¬skal sannelig skje, det jeg har bestemt, skal stå fast.

²⁵Jeg vil knuse assyrerne ¬i mitt land og tråkke dem ned på mine fjell. Deres åk skal fjernes ¬fra de undertrykte og byrden løftes ¬fra deres skulder.

²⁶Dette er den plan som er lagt for hele jorden, og dette er hånden ¬som er rakt ut mot alle folkeslag.

²⁷Når Herren, Allhærs Gud, ¬har en plan, hvem kan da hindre ¬at den blir utført? Og når hans hånd er rakt ut, hvem kan da vende den bort?

²⁸I det året kong Akas døde, kom dette domsordet:

²⁹Alle filistere, gled dere ikke fordi staven som slo dere, ¬er brukket. For av slangens ætt ¬kommer en giftorm, og dens frukt ¬blir en flygende slange. [51] [52]

³⁰På min jord ¬skal småkårsfolk finne føde og de fattige trygt slå seg ned. Men ditt avkom ¬lar jeg dø av sult, og resten av deg ¬skal bli slått i hjel.

³¹Hyl, du port, og skrik, du by! Hele Filisterland, ¬skjelv av angst! For en røk kommer drivende ¬fra nord; ingen bryter ut ¬av fiendens rekker.

³²Hvilket svar ¬skal folkets sendemenn få? At Herren har grunnlagt Sion, og der skal de vergeløse ¬i hans folk finne et tilfluktssted.