Read Norwegian 1978 Jesaja 22 Bible Online

Jesaja 22 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 22

¹Domsord mot Syne-dalen. [73] Hva er på ferde hos deg, siden alle har steget opp ¬på takene,

²du by så full av støy og ståk, du jublende, glade by? Dine falne er ikke drept ¬med sverd, de er ikke falt i krig.

³Dine høvdinger flyktet, ¬alle som en, de ble fanget ¬uten at buen ble brukt. Alle menn hos deg ble fanget, enda de rømte langt av sted.

⁴Derfor sier jeg: «Vend blikket bort fra meg! Jeg må gråte sårt. Treng ikke på for å trøste meg fordi mitt folk er herjet!»

⁵Ja, Herren, Allhærs Gud, lot det komme en dag ¬med redsel, med nedtråkking og forvirring ¬i Syne-dalen. Murer ble brutt ned, og skrik lød opp mot fjellet.

⁶Elam løftet pilekoggeret, drog fram med vogner, ¬folk og hester, og Kir tok dekket av skjoldene. [74]

⁷I de fineste dalene dine var det fullt av vogner og hester; de tok oppstilling ved porten,

⁸og Judas beste vern ble tatt. Den dagen så du deg om etter våpen og utstyr ¬i Skoghuset. [75]

⁹Dere så at Davids-byen ¬hadde mange revner. Så samlet dere vannet ¬i Nedredammen, [76]

¹⁰telte husene i Jerusalem og rev noen ned ¬for å styrke muren.

¹¹Dere grov en dam ¬mellom de to murene for vannet fra Gamledammen. Men dere vendte ikke blikket mot ham som gjorde alt dette, og så ikke opp til ham som planla det ¬for lenge siden. [77] [78]

¹²Herren, Allhærs Gud, kalte dere den dagen til å gråte og klage, til å rake hodet og kle dere i sørgeplagg.

¹³Men se, det er glede ¬og jubel! Dere slår i hjel okser ¬og slakter sauer, spiser kjøtt og drikker vin. «La oss spise og drikke, ¬for i morgen dør vi!»

¹⁴Herren, Allhærs Gud, har åpenbart seg for meg ¬og sagt: «Sannelig, denne synden blir ikke sonet ¬så lenge dere lever!» sier Herren, Allhærs Gud.

¹⁵Så sier Herren, Allhærs Gud: Gå inn til slottsforvalteren, ¬Sjebna, som står for kongens hus!

¹⁶Hva har du her, ¬og hvem har du her, siden du hogger deg ut en grav? Du hogger en grav ¬på et høyt sted, huler deg ut en bolig i berget.

¹⁷Se, Herren skal slenge deg bort, slenge deg bort, ¬du sterke mann. Han griper deg

¹⁸og ruller ¬deg sammen og kaster deg som en ball ¬på åpen mark. Der skal du dø, og der skal dine stasvogner ¬ende, du som er en skam ¬for din herres hus!

¹⁹Jeg vil støte deg bort ¬fra din stilling og rive deg ned fra din plass.

²⁰Den dagen vil jeg tilkalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn.

²¹Jeg vil kle ham i din drakt, spenne ditt belte om ham og legge den myndighet du har hatt, i hans hånd. Han skal være en far for innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda.

²²Jeg legger nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne.

²³Jeg slår ham inn som en knagg på et sikkert sted. Han skal bli et æressete for sin fars ætt.

²⁴På ham skal de henge hele tyngden av hans fars ætt, både spirer og blad, alle små kar, fra skåler til krukker. [79]

²⁵Men den dagen — lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud — skal den løsne, den knaggen som var slått inn på et sikkert sted. Den skal rives ut og falle ned, og det som hang på den, skal knuses. For Herren har talt.