Read Norwegian 1978 Jesaja 24 Bible Online

Jesaja 24 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 24

¹Se, Herren gjør jorden ¬øde og forlatt, snur om på dens overflate og sprer dem som bor på den.

²Da går det presten som folket, herren som hans trell og husfruen ¬som hennes trellkvinne. Selgeren går det som kjøperen, låneren som den han har ¬lånt av, og långiveren ¬som hans skyldner.

³Øde, ja, øde skal jorden bli, den skal herjes og plyndres; for dette ord har Herren talt.

⁴Jorden sturer og visner, verden visner og tæres bort, både himmel og jord ¬sykner hen.

⁵Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt.

⁶Derfor skal forbannelse fortære hele jorden; de som bor på den, må bøte for sin skyld. Derfor blir menneskene ¬få på jorden, det blir ikke mange tilbake.

⁷Vinen tørker bort, ¬vintreet visner, alle som var glade, sukker.

⁸Det er slutt ¬på trommenes lystige klang, slutt på støy og jubelrop, lyrens glade toner har stilnet.

⁹Folk synger ikke mer ¬mens de drikker vin, beskt smaker den sterke drikk.

¹⁰Den øde byen ligger knust, hvert hus er stengt, ¬så ingen slipper inn.

¹¹I gatene klager de fordi de ikke har vin; all jubel er blitt borte, gleden er forvist fra landet.

¹²Byen ligger der uhyggelig øde, og porten er slått i stykker.

¹³For blant folkene på jorden skal det bli ¬som når en slår ned oliven, eller sanker druer som er igjen når vinhøsten er slutt.

¹⁴Men noen stemmer i og jubler over Herrens velde. De roper av glede i vest:

¹⁵«Dere i øst, gi Herren ære! Pris navnet til Herren, ¬Israels Gud, på øyene og kystene!»

¹⁶Fra jordens ende ¬hører vi sanger til Den Rettferdiges pris. Men jeg må si: Jeg forgår! Ve meg, jeg går til grunne! Ransmenn raner, ja, ransmenn raner og herjer.

¹⁷Det blir gru og grav og garn for deg som bor på jorden.

¹⁸Den som flykter ¬for det grufulle ståk, han skal falle i graven, og den som kommer seg opp ¬av graven, skal bli fanget i garnet. For lukene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller ¬skjelver.

¹⁹Jorden sprekker og revner, jorden vakler og knaker, jorden skaker og skjelver.

²⁰Jorden raver ¬som en drukken mann og svaier ¬som vaktmannens skur. Synden ligger tungt på den, den faller ¬og reiser seg ikke mer.

²¹Den dagen skal Herren straffe himmelens hær i det høye og jordens konger her nede. [83]

²²De skal samles ¬som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff.

²³Da skal månen blyges ¬og solen skjemmes; for Herren, Allhærs Gud, ¬er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og viser sin herlighet ¬for sine eldste.