Read Norwegian 1978 Jesaja 30 Bible Online

Jesaja 30 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 30

¹Ve de trassige sønnene! lyder ordet fra Herren. De gjennomfører planer ¬som ikke er fra meg, og slutter forbund ¬uten min Ånd. Slik legger de synd til synd.

²De drar av sted til Egypt uten å rådspørre meg. De vil søke vern hos farao og finne ly i Egypts skygge. [95]

³Men det vern dere søker ¬hos farao, skal bli til skam for dere, og det ly dere finner ¬i Egypts skygge, skal bli til vanære.

⁴For om Israels høvdinger ¬kommer til Soan, og dets sendemenn ¬når fram til Hanes, [96] [97]

⁵så blir de alle til skamme hos et folk ¬som ikke gagner dem, som verken er til hjelp ¬eller nytte, men bare til skam og vanære.

⁶Domsord om dyrene i Negev. der løve og løvinne holder til, der det er hoggorm ¬og flygende slanger, fører de sin rikdom på eselrygg, sine skatter ¬på kamelenes pukkelrygg til et folk som det ikke er gagn i.

⁷Den hjelp egypterne gir, er bare vind og tomhet. Derfor kaller jeg landet «Rahab som holder seg i ro».

⁸Gå nå og riss dette inn på en tavle for dem. Skriv det ned i en bok, så det i kommende tider kan være et evig vitnesbyrd.

⁹Ja, dette er et trassig folk, sønner som farer med løgn, barn som ikke lyder ¬Herrens lov.

¹⁰Til seerne sier de: «Ikke se!» og til profetene: «Kom ikke til oss med syner ¬om det som er rett! Si oss slikt ¬som vi gjerne vil høre, la oss få hildrende syner!

¹¹Vik av fra veien, ¬bøy av fra stien, la oss være i fred ¬for Israels Hellige!»

¹²Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere ringeakter dette ord, setter lit til vold og svik og støtter dere til det,

¹³derfor skal denne uretten ¬bli for dere som revnen i en høy mur: Den brer seg videre ¬helt til muren med ett, på et øyeblikk, ¬styrter sammen.

¹⁴Den knuses likesom et leirkar som blir slått i stykker ¬uten skånsel. Blant stykkene ¬finnes det ikke et skår som kan brukes ¬til å hente ild fra åren eller til å øse vann fra brønnen.

¹⁵Så sa Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, da skal dere bli frelst. I stillhet og tillit ¬skal deres styrke være.» Men dere ville ikke.

¹⁶Dere sa: «Nei, med hester ¬vil vi fare av sted,» — ja, dere skal visst få fare! «og med raske vogner ¬vil vi kjøre.» — Ja, raske blir de ¬som forfølger dere!

¹⁷Tusen skal fly ¬når en eneste truer, for trusselen fra fem ¬skal dere ta flukten, til bare en rest ¬blir igjen av dere, som et samlingsmerke ¬på en fjelltopp, som merkestangen på en haug.

¹⁸Men Herren stunder etter å være nådig mot dere, derfor reiser han seg og vil vise dere miskunn. For Herren er rettens Gud. Salige er alle ¬som venter på ham!

¹⁹Ja, du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer! Herren vil være nådig mot deg når du roper til ham. Så snart han hører det, svarer han deg.

²⁰Han vil nok gi dere trengsel med lite brød og vann. Men dine veiledere skal ikke lenger holde seg skjult. Dine øyne skal få se dem som viser deg vei,

²¹og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: «Dette er veien, på den skal dere gå!»

²²Dine gudebilder, kledd med sølv, og dine støpte bilder, kledd med gull, vil du da holde for urene. Du slenger dem bort som noe motbydelig og sier: «Ut med dere!»

²³Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og gi brød av grøden som jorden bærer, og det skal ha både saft og kraft. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker.

²⁴Oksene og eslene som arbeider på åkeren, får ete saltet blandingsfôr som kastes til dem med skuffel og greip.

²⁵På alle høye fjell og alle store hauger skal det være bekker med strømmende vann, på den store drapsdag når tårnene faller. [98]

²⁶Månen skal lyse som solen, og sollyset skal bli sju ganger sterkere — som lyset for sju dager, når Herren forbinder folkets sår og leger de slag det har fått.

²⁷Se, Herren kommer ¬langt bortefra med brennende vrede, ¬i all sin velde. Hans lepper dirrer av harme, hans tunge er ¬som fortærende ild.

²⁸Hans pust er lik ¬en flommende elv som rekker helt opp til halsen. Han legger på folkeslagene et åk som tyner dem, og lar folkene få i munnen et bissel som leder dem vill.

²⁹Da skal det være sang hos dere som en natt ¬da høytiden innvies; dere skal juble av glede som når dere går ¬med fløytespill til Israels Klippe ¬på Herrens fjell. [99]

³⁰Sin mektige røst ¬lar Herren runge, han viser hvordan ¬hans arm slår ned med brennende vrede ¬og fortærende ild, med storm og styrtregn ¬og kraftig hagl.

³¹Ja, Assur skal skjelve av redsel når Herrens røst lyder, og når han slår med staven.

³²Hver gang Herren ¬gir ham et slag av stokken som han ¬tukter med, skjer det til klangen ¬av tromme og lyre. I striden svinger han sin arm og fører kampen mot ham.

³³Et ildsted er alt gjort i stand, det er bestemt for kongen. Bålet er gjort både ¬høyt og vidt, der er ild og ved i mengde. Som en svovelstrøm ¬skal Herrens ånde sette det i brann.