Read Norwegian 1978 Jesaja 36 Bible Online

Jesaja 36 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 36

¹I det fjortende året Hiskia var konge, rykket assyrerkongen Sankerib mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. [110]

²Så sendte assyrerkongen sin kommandant med en stor hær fra Lakisj mot kong Hiskia i Jerusalem. Han stanset ved vannledningen fra Øvredammen, ved veien til Bleikevollen.

³Da gikk slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, ut til ham sammen med riksskriveren Sjebna og kansleren Joak, sønn av Asaf.

⁴Kommandanten ropte til dem: Si til Hiskia: Så sier storkongen, Assyrias konge: Hva er det du stoler på, siden du kjenner deg så trygg?

⁵Mener du at tomme ord er råd og styrke i krig? Hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?

⁶Jo, du setter din lit til Egypt, den brukne rørstaven! Når noen støtter seg på den, trenger den inn i hånden på ham og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham.

⁷Men hvis du svarer meg: «Det er Herren vår Gud vi setter vår lit til», da spør jeg deg: Var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia tok bort, da han sa til folket i Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere bøye dere og tilbe»?

⁸Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg gir deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere til dem.

⁹Hvordan kan du da drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som stoler på Egypt, og håper du skal få vogner og hestfolk derfra?

¹⁰Tror du kanskje jeg har dratt mot dette landet for å ødelegge det uten at Herren ville det? Nei, det var Herren som sa til meg at jeg skulle dra mot dette landet og legge det øde!

¹¹Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til kommandanten: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi skjønner det! Tal ikke judeisk til oss, så folket som står på muren, hører det!»

¹²Men kommandanten svarte: «Tror du min herre har sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Nei, det er like mye til mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget vann, likesom dere.»

¹³Dermed gikk kommandanten fram og ropte med høy røst på judeisk: Hør hva storkongen, Assyrias konge, sier!

¹⁴Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere! For han er ikke i stand til å berge dere.

¹⁵La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: «Herren vil sikkert berge oss; denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.»

¹⁶Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og overgi dere til meg! Så skal dere få spise, hver av sitt vintre og fikentre, og drikke vann, hver av sin brønn,

¹⁷inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget, et land med korn og most, et land med brød og vingårder!

¹⁸La ikke Hiskia lokke dere når han sier: «Herren vil nok berge oss!» Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra assyrerkongens hånd?

¹⁹Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Og hvor er Samarias guder? Har de reddet landet ut av min hånd?

²⁰Hvem er det av gudene i alle disse land som har reddet sitt land? Og så skulle Herren kunne berge Jerusalem ut av min hånd!

²¹De tidde og svarte ikke et ord. For det var kongens ordre at de ikke skulle svare ham.

²²Så kom slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, riksskriveren Sjebna og kansleren Joak, sønn av Asaf, til Hiskia med flerret kappe, og de meldte ham hva kommandanten hadde sagt.