Read Norwegian 1978 Jesaja 37 Bible Online

Jesaja 37 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 37

¹Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg botsdrakt og gikk inn i Herrens hus.

²Så sendte han slottshøvdingen Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i botsdrakt, til profeten Jesaja, sønn av Amos.

³De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, tukt og vanære. For barnet er kommet til livmorens munning, men det er ingen kraft til å føde.

⁴Kanskje Herren din Gud hører de ord kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den resten som ennå er igjen!»

⁵Da kong Hiskias menn kom til Jesaja,

⁶sa han til dem: «Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ord du har hørt, de hånsord som assyrerkongens menn har talt mot meg!

⁷Nå vil jeg gi ham den innskytelsen at han skal vende tilbake til sitt land når han får høre et rykte, og der vil jeg la ham falle for sverd.»

⁸Da kommandanten drog bort, fant han assyrerkongen i kamp mot Libna. Han hadde hørt at han var brutt opp fra Lakisj.

⁹Kongen fikk nå melding om at Tirhaka, kongen i Nubia, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da han hørte det, sendte han bud til Hiskia og sa:

¹⁰«Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke narre av din Gud, som du setter din lit til, når han sier: Jerusalem skal ikke overgis til assyrerkongen.

¹¹Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, hvordan de har viet dem til undergang. Og så skulle du bli berget?

¹²Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Karan, Resef og Eden-folkene i Telassar?

¹³Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»

¹⁴Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp i templet og bredte det ut for Herrens åsyn.

¹⁵Hiskia bad til Herren og sa:

¹⁶«Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud for alle riker på jorden, du som skapte himmel og jord.

¹⁷Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.

¹⁸Herre, det er sant at Assyrias konger har lagt alle land og folkeslag øde.

¹⁹De har kastet gudene deres på ilden. De var jo ikke virkelige guder, bare verk av menneskehender, laget av tre og stein; derfor kunne de gjøre ende på dem.

²⁰Men frels oss nå fra hans vold, Herre vår Gud, så alle riker på jorden må sanne at du alene, Herre, er Gud.»

²¹Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen i Assyria.

²²Og dette er det ordet som Herren taler mot ham: Hun håner deg og spotter deg, jomfruen, Sions datter; hun rister på hodet etter deg, den unge piken Jerusalem.

²³Hvem er det du krenker ¬og vanærer? Hvem tar du til orde imot? Du løfter dine øyne høyt mot Israels Hellige.

²⁴Du lot dine tjenere ¬spotte Herren og sa: ¬«Med mine mange vogner drog jeg opp til de høye fjell, langt inn på Libanon. Der hogg jeg ned ¬høyvokste sedertrær og de fineste sypresser. Jeg nådde til den høyeste topp, der skogen står som en hage.

²⁵Jeg har gravd etter vann og drukket av fremmede kilder. Med mine fotsåler tørket jeg ut alle elvene i Egypt.»

²⁶Har du ikke hørt om dette? Jeg planla det for lenge siden; jeg laget det slik ¬i eldgammel tid, og nå har jeg satt det i verk. Så kunne du ødelegge ¬festningsbyer og gjøre dem til ruinhauger.

²⁷De som bodde der, ¬stod med kraftløse hender, fylt av skrekk og skam. De lignet vekstene på marken, det friske grønnsvær ¬og gresset på tak, som svies av før det vokser til.

²⁸Om du sitter eller står, om du kommer eller går, så har jeg kjennskap til det. Når du raser mot meg, ¬vet jeg om det.

²⁹Men fordi du raser mot meg, og jeg har hørt ¬hvor sorgløs du er, setter jeg ring i din nese og legger bissel i din munn. Så fører jeg deg tilbake den veien du er kommet.

³⁰Dette skal du ha til tegn: I år må dere spise det ¬som gror av spillkorn, og neste år korn ¬som har sådd seg selv. Men tredje året ¬kan dere så og høste, plante vingårder ¬og spise frukten.

³¹Den rest av Juda ¬som blir berget, skal igjen skyte dype røtter, og grenene skal bære frukt.

³²For fra Jerusalem ¬kommer en rest, fra Sion-fjellet en flokk ¬som er berget. Dette skal Herren, ¬Allhærs Gud, gjøre i sin brennende iver.

³³Ja, så sier Herren ¬om assyrerkongen: Han skal ikke komme inn ¬i denne byen og ikke skyte en pil dit inn. Han skal ikke gå imot den ¬med skjold og ikke kaste opp en voll ¬imot den.

³⁴Den veien han kom, ¬skal han vende tilbake; i denne byen ¬skal han ikke komme inn, lyder ordet fra Herren.

³⁵Jeg vil verne byen og berge den for min egen og for min tjener ¬Davids skyld.

³⁶Så gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Da folk stod opp om morgenen, fikk de se alle de døde som lå der.

³⁷Da brøt assyrerkongen Sankerib opp og drog hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.

³⁸En gang mens han knelte i bønn i guden Nisroks tempel, kom hans sønner Adrammelek og Sareser og hogg ham ned med sverd. De kom seg unna og rømte til Ararat-landet. Og Sankeribs sønn Asarhaddon ble konge etter ham.