Read Norwegian 1978 Jesaja 40 Bible Online

Jesaja 40 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 40

¹Trøst, ja, trøst mitt folk! sier deres Gud.

²Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt, at hun har fått fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder.

³Hør, det er en ¬som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen!

⁴Hver dal skal heves, hvert fjell, hver haug ¬skal jevnes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark.

⁵Herrens herlighet ¬skal åpenbares, alle mennesker skal se det. Dette er ordet ¬fra Herrens munn.

⁶Hør, det er en som roper: ¬«Forkynn!» Jeg spør: ¬«Hva skal jeg forkynne?» «Alle mennesker er som gress, all deres skjønnhet ¬som blomster på marken.

⁷Gresset tørker bort, ¬og blomstene visner når Herrens ånde ¬blåser på dem; ja, sannelig, folket er som gress.

⁸Gresset tørker bort, ¬og blomstene visner, men ordet fra vår Gud ¬står fast for evig.»

⁹Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud! Rop høyt, og vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, der er deres Gud!»

¹⁰Se, Herren din Gud kommer, ¬full av kraft, hans arm gir ham herrevelde. De han fikk som lønn, ¬er med ham, de han vant, går foran ham.

¹¹Som hyrden ¬skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt.

¹²Hvem har målt havet ¬med sin hule hånd og himmelen ¬med utspente fingrer? Hvem samlet jordens mold ¬i målekar, veide fjellene med vekt og haugene på skålvekt?

¹³Hvem har rettledet ¬Herrens Ånd, hvem har lært ham ¬og gitt ham råd?

¹⁴Hvem har han bedt om råd så han kunne gi ham forstand, lære ham å gjøre det rette, gi ham kunnskap og vise ham den vei ¬som gir innsikt?

¹⁵Se, folkene er ¬som en dråpe i et spann, som støvgrann på vektskål ¬er de å regne; selv kystene ¬veier ikke mer enn støv.

¹⁶Libanon har ikke brensel nok og ikke nok dyr til brennoffer.

¹⁷For Herren er alle folk ¬som ingen ting, de gjelder ikke det grann ¬for ham.

¹⁸Hvem vil dere da ¬ligne Gud med, hva kan dere nevne ¬som har likhet med ham?

¹⁹Et gudebilde blir støpt ¬av en mester, en gullsmed kler det så med gull og lager sølvkjeder til det.

²⁰Den som skal lage et gudebilde, velger tre som ikke morkner, og søker seg en dyktig mester til å fremstille et bilde ¬som står støtt.

²¹Vet dere ikke, ¬har dere ikke hørt det? Er det ikke kunngjort dere ¬fra først av? Har dere ikke forstått det fra jordens grunnvoll ble lagt:

²²Herren troner ¬over jordens krets, og de som bor der, ¬er som gresshopper. Han brer himmelen ut ¬som et slør og spenner den ut ¬som et telt til å bo i.

²³Han lar fyrster gå til grunne og utsletter herskere på jorden.

²⁴Knapt er de plantet, ¬knapt er de sådd, knapt har de slått rot i jorden, så blåser han på dem, ¬så de visner, og stormen virvler dem bort ¬som halmstrå.

²⁵«Hvem vil dere ligne meg med, hvem er jeg lik?» ¬sier Den Hellige.

²⁶Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær ¬og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor ¬og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes. [112]

²⁷Jakob, hvorfor taler du slik? Israel, hvorfor sier du: «Min livsvei er skjult ¬for Herren, min Gud bryr seg ikke ¬om min rett»?

²⁸Vet du det ikke, ¬har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke trett ¬eller utmattet, uransakelig er hans forstand.

²⁹Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.

³⁰Gutter kan bli trette og slitne, unge menn kan snuble og falle.

³¹Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.