Read Norwegian 1978 Jesaja 42 Bible Online

Jesaja 42 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 42

¹Se, min tjener ¬som jeg støtter, min utvalgte ¬som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut ¬til folkene. [118]

²Han skal ikke skrike ¬og ikke rope og ikke la sin røst bli hørt ¬på gaten.

³Han skal ikke bryte ¬et knekket rør og ikke slokke en rykende veke. Med troskap ¬skal han føre retten ut.

⁴Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten ¬på jorden. Fjerne kyster ¬venter på hans lære.

⁵Så sier Herren Gud, som skapte himmelen ¬og spente den ut og bredte ut jorden med alt ¬som gror der, han som gir livspust ¬til menneskene på jorden, og ånd til dem ¬som ferdes på den:

⁶Jeg, Herren, ¬har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt ¬for folkene, til et lys for folkeslagene.

⁷Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengslet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet.

⁸Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.

⁹Det som ble forutsagt, ¬er kommet, nå kunngjør jeg nye ting. Før de ennå spirer fram, lar jeg dere få høre om dem.

¹⁰Syng en ny sang for Herren, lovsyng ham fra jordens ender, dere som ferdes på havet, og alt som fyller det, fjerne kyster ¬og dere som bor der!

¹¹Ødemarken og dens byer, landsbyene der Kedar bor, skal alle stemme i. De som holder til på fjellet, skal juble og rope ¬fra fjelltoppene.

¹²De skal gi Herren ære, forkynne hans pris ¬på de fjerne kyster.

¹³Herren drar ut som en helt, som en kriger ¬vekker han sin stridslyst; han lar hærropet runge og viser sin styrke for fiendene:

¹⁴I lange tider har jeg vært rolig, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg ¬som en fødende kvinne, jeg fnyser og snapper ¬etter været.

¹⁵Jeg vil gjøre fjell og hauger øde og svi av alt grønt ¬som gror på dem. Elvene gjør jeg til tørt land, og sumpene tørker jeg ut.

¹⁶Jeg vil føre de blinde på en vei de ikke kjenner, lede dem på ukjente stier. Mørket foran dem ¬gjør jeg til lys og ulendt mark til en slette. Dette er det jeg vil gjøre, og ingen ting skal være ugjort.

¹⁷De som stoler på gudebilder, må vike tilbake med skam, de som sier til støpte bilder: «Dere er våre guder.»

¹⁸Hør, dere som er døve! Løft blikket og se, dere blinde!

¹⁹Hvem er blind som min tjener, og døv som mitt sendebud? Hvem er blind ¬som min fortrolige venn og døv som Herrens tjener?

²⁰Mye har du sett ¬som du ikke gav akt på; du har åpne ører, ¬men du hører ikke.

²¹For sin rettferds skyld ¬ville Herren gjøre loven stor og herlig.

²²Men folket er herjet ¬og plyndret, alle er lenket i fangehull, de ligger bortgjemt i fengsler. De ble tatt som bytte, og ingen berget dem, de ble plyndret, og ingen sa: «Gi det tilbake!»

²³Hvem av dere vil høre på dette, lytte oppmerksomt fra nå av?

²⁴Hvem var det ¬som lot Jakob plyndres og overgav Israel til ransmenn? Det var Herren, ¬som vi syndet imot. De ville ikke gå på hans veier og ikke lyde hans lov.

²⁵Da øste han ut over dem sin brennende vrede ¬og krigens redsel. Det flammet omkring dem, ¬men de skjønte det ikke, det svidde dem, ¬men de enset det ikke.