Read Norwegian 1978 Jesaja 44 Bible Online

Jesaja 44 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 44

¹Hør nå, Jakob, ¬min tjener, Israel, som jeg har utvalgt!

²Så sier Herren, din skaper, han som har formet deg og hjulpet deg ¬helt fra mors liv av: [121] Jesjurun, ¬du som jeg har utvalgt!

³Jeg øser vann ¬på den tørstende jord og lar bekker risle ¬over det tørre. Min Ånd vil jeg utøse ¬over din ætt, min velsignelse ¬over din etterslekt.

⁴De skal vokse opp ¬som siv mellom vann, som popler ved bekkefar.

⁵En skal si: ¬«Jeg tilhører Herren», en annen skal kalle seg ¬med Jakobs navn. En skal skrive i sin hånd: ¬«For Herren», og Israel skal han få ¬som hedersnavn.

⁶Så sier Herren, Israels konge og forløser, Herren, Allhærs Gud: Jeg er den første, ¬og jeg er den siste, foruten meg er det ingen Gud.

⁷Hvem er som jeg? La ham melde seg og fortelle, ja, legge fram for meg ¬det som har hendt helt fra jeg skapte ¬det første folk. Og la ham si dem det ¬som siden skal hende.

⁸Frykt ikke, bli ikke forferdet! Har jeg ikke for lenge siden kunngjort og fortalt deg det? Dere er mine vitner. Er det noen Gud ¬ved siden av meg? Jeg vet ikke ¬om noen annen klippe.

⁹De som lager gudebilder, ¬duger ikke, deres kjære guder ¬kan ikke hjelpe. Deres vitner verken ser ¬eller skjønner, derfor blir de til skamme.

¹⁰Hvem lager en gud ¬og støper et bilde uten å vente seg gagn av det?

¹¹Alle som dyrker det, ¬blir til skamme; de som lager det, ¬er bare mennesker. La dem alle samles og tre fram! De skal alle fylles ¬av skrekk og skam.

¹²Smeden arbeider med meiselen og strever ved kullilden. Han former bildet med hammer og lager det til med sin sterke arm. Han blir sulten, og kreftene svikter. Han blir tørst og mister sin styrke.

¹³Treskjæreren spenner ut målesnoren og tegner bildet med kritt. Han risser det opp med en passer og former det med skavjern, så lager han det til i skikkelse av en mann, et vakkert menneske, og setter det i et hus.

¹⁴Han hogger ned sedertrær, og han velger seg en steineik eller eik, som har vokst seg sterk blant trærne i skogen. Han har også plantet laurbærtrær, og regnet får alt til å vokse.

¹⁵Mannen bruker dette til brensel. Noe tar han til oppvarming, og noe fyrer han opp med når han skal bake brød. Men han lager også en gud, som han kaster seg ned for, former et gudebilde, som han bøyer seg for.

¹⁶Halvparten av treet brenner han på ilden. Over glørne steker han kjøtt, spiser og blir mett. Så varmer han seg og sier: «Å, jeg blir varm, jeg merker ilden!»

¹⁷Resten gjør han til en gud, et gudebilde, som han bøyer seg for. Han kaster seg ned, ber til det og sier: «Frels meg, for du er min gud!»

¹⁸Slike folk verken skjønner eller fatter noe. Deres øyne er klint igjen, så de ikke kan se; deres hjerter er sløvet, så de ikke forstår.

¹⁹Mannen tenker seg ikke om og har ikke vett og forstand til å si: «Halvparten av treet brente jeg opp, og så bakte jeg brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Og så skulle jeg lage en styggedom av resten og bøye meg ned for en trekubbe!»

²⁰Bare aske er det han jager etter. Hans forvirrede hjerte har ført ham vill, så han ikke berger seg og sier: «Er det ikke løgn det jeg har i min høyre hånd?»

²¹Legg deg dette på sinne, Jakob, husk det, Israel, ¬for du er min tjener. Jeg har dannet deg, ¬du er min tjener, Israel, du blir ikke glemt ¬av meg.

²²Jeg stryker dine overtredelser ¬bort som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, ¬jeg løser deg ut.

²³Rop av jubel, du himmel, for Herren har grepet inn, jordens dybder, rop av fryd! Bryt ut i jubel, alle fjell, du skog med alle dine trær! Ja, Herren forløser Jakob og viser sin herlighet på Israel.

²⁴Så sier Herren, din forløser, som helt fra mors liv ¬formet deg: Jeg er Herren, som skapte alt, som alene spente himmelen ut og bredte ut jorden uten hjelp.

²⁵Varseltydernes tegn ¬gjør jeg virkningsløse, jeg lar spåmennene bli til narr. Jeg gjendriver vismennene og gjør deres visdom ¬til dårskap.

²⁶Men jeg stadfester ¬mine tjeneres ord og gjennomfører den plan som mine sendebud ¬har forkynt. Om Jerusalem sier jeg: «Der skal det bo folk,» og om byene i Juda: «De skal bygges opp igjen; jeg skal reise dem av ruiner.»

²⁷Til havdypet sier jeg: «Bli tørt! Jeg tørrer ut dine strømmer.»

²⁸Om Kyros sier jeg: ¬«Han er min hyrde, han skal fullføre alt det jeg vil; han skal si om Jerusalem: ¬Byen skal bygges! og om templet: ¬Det skal bli grunnlagt på ny!» [122]