Read Norwegian 1978 Jesaja 48 Bible Online

Jesaja 48 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 48

¹Hør dette, Jakobs ætt, dere som bærer ¬Israels navn og er runnet av Judas kilde, dere som sverger ¬ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferd! [130]

²De kaller seg ¬etter den hellige stad og støtter seg til Israels Gud. Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.

³Det som er hendt, ¬har jeg kunngjort på forhånd, det lød fra min munn, ¬jeg forkynte det; så grep jeg brått inn, ¬og det skjedde.

⁴Jeg visste at du er strid, at din nakke ¬har jernharde sener, og din panne er som bronse.

⁵Derfor kunngjorde jeg det ¬på forhånd, lot deg vite det før det hendte, for at du ikke skulle si: «Mitt gudebilde ¬har laget det slik, min gud av tre og metall ¬har bestemt det.»

⁶Du har hørt og sett det alt. Må dere ikke innrømme det? Fra nå av kunngjør jeg noe nytt, skjulte ting som du ikke vet om.

⁷Nå blir de skapt, ¬ikke før i tiden. Du har ikke hørt om dem ¬før i dag, for at du ikke skulle si: «Jo, dette visste jeg.»

⁸Du har verken hørt ¬eller visst det før, ditt øre var heller ikke åpent ¬for det. Jeg visste jo godt ¬hvor troløs du er, fra mors liv av ¬ble du kalt en sviker.

⁹For mitt navns skyld ¬holder jeg harmen tilbake, jeg legger bånd på meg ¬for min æres skyld. Derfor utrydder jeg deg ikke.

¹⁰Jeg har renset deg, ¬men ikke som sølv, jeg har prøvd deg ¬i lidelsens smelteovn.

¹¹For min egen skyld ¬griper jeg nå inn, ellers ville jeg bli vanæret! Min ære gir jeg ikke ¬til noen annen.

¹²Jakob, hør på meg, Israel, du som jeg har kalt! Jeg er den samme, ¬jeg er den første, jeg er også den siste.

¹³Ja, min hånd ¬la jordens grunnvoll, min høyre hånd ¬bredte himmelen ut. Jeg kalte dem fram, ¬og der stod de begge.

¹⁴Kom sammen, alle, og hør! Hvem av dere ¬har forutsagt dette? Han som Herren elsker, skal fullføre hans vilje ¬med Babel og vise hans makt ¬mot kaldeerne. [131]

¹⁵Det er jeg som har talt ¬og kalt ham, jeg har sendt ham ¬og lar ferden lykkes.

¹⁶Kom hit til meg og hør på dette: Helt fra først av talte jeg åpent, og så snart det hendte, ¬var jeg der. «Nå har Herren vår Gud sendt meg og sin Ånd.»

¹⁷Så sier Herren, din forløser, Israels Hellige: Jeg er Herren, din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei ¬du skal gå.

¹⁸Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred ¬bli som elven, din rettferd som havets bølger.

¹⁹Din ætt skulle bli ¬så tallrik som sand, dine etterkommere ¬som sandkorn; deres navn skulle ikke slettes ut og aldri strykes ut hos meg.

²⁰Dra ut fra Babylon, ¬bort fra Kaldea! Forkynn det med jubel, ¬rop det ut, la det nå til jordens ende: Herren har løst ut ¬sin tjener Jakob.

²¹Når han fører dem i ørkenen, ¬tørster de ikke; han lar vann risle fram ¬av berget for dem, han kløver fjellet, ¬så vann strømmer ut.

²²De gudløse har ingen fred, ¬sier Herren.