Read Norwegian 1978 Jesaja 49 Bible Online

Jesaja 49 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 49

¹Hør på meg, ¬dere fjerne kyster, lytt, dere folk langt borte! Fra mors liv av ¬har Herren kalt meg, før jeg ble født, ¬har han nevnt mitt navn.

²Han har gjort min munn ¬til et kvast sverd og skjult meg i skyggen ¬av sin hånd. Han har gjort meg til en spiss pil og holder meg gjemt ¬i sitt kogger.

³Han sa til meg: ¬«Du er min tjener, Israel, på deg vil jeg vise min herlighet.»

⁴Men jeg sa: ¬«Jeg har strevd forgjeves, til ingen nytte ¬har jeg brukt opp min kraft. Min rett er likevel hos Herren, min lønn er hos min Gud.»

⁵«Og nå,» sier Herren, som fra jeg var i mors liv har formet meg til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel hos ham — jeg er æret i Herrens øyne, min Gud er blitt min styrke,

⁶«det er ikke nok ¬at du er min tjener som skal reise opp igjen ¬Jakobs stammer og føre de bevarte ¬av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys ¬for folkeslag, så min frelse kan nå ¬til jordens ende.»

⁷Så sier Herren, folkets forløser, Israels Hellige, til ham som er foraktet ¬og avskydd av folk, en trell under dem ¬som har makten: [132] fyrster skal kaste seg til jorden, for Herrens skyld, ¬han som er trofast, for Israels Hellige, ¬som valgte deg ut.

⁸Så sier Herren: Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på frelsens dag. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt ¬for folket, for at du skal reise landet ¬på fote og skifte ut eiendommer ¬som ligger øde,

⁹og si til fangene: «Gå ut!» til dem som er i mørket: ¬«Kom fram!» og beite på alle snaue høyder.

¹⁰De skal ikke sulte og ikke tørste, verken sol eller hete ¬skal skade dem. For han som har barmhjertighet ¬med dem, han skal føre dem og lede dem til kildevell.

¹¹Jeg gjør alle fjell til farbar vei, mine kongsveier ¬skal bygges høyere.

¹²Se, der kommer de langveisfra, noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinim-landet. [133]

¹³Fryd deg, himmel, ¬og juble, du jord, bryt ut i gledesrop, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot de hjelpeløse ¬som hører ham til.

¹⁴Sion sier: ¬«Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.»

¹⁵Kan en kvinne glemme ¬sitt diende barn og ikke ha ømhet ¬for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg.

¹⁶Jeg har tegnet deg ¬i mine hender, dine murer står alltid ¬for mine øyne.

¹⁷De som skal bygge deg, ¬kommer løpende, og de som rev deg ned ¬og la deg øde, drar bort fra deg.

¹⁸Løft dine øyne ¬og se deg omkring! De samler seg alle ¬og kommer til deg. Så sant jeg lever, ¬lyder ordet fra Herren, skal du ta dem på deg ¬som et smykke, lik en brud ¬skal du binde dem om deg.

¹⁹Ja, dine ruiner og øde tomter og landet som ligger i grus, blir nå for trangt ¬for dem som bor der. Og borte er de ¬som ville utslette deg.

²⁰De barna du fikk ¬da du var barnløs, skal enda en gang si til deg: «Dette stedet er for trangt ¬for meg. Gi plass, så jeg kan bo her!»

²¹Da skal du si med deg selv: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ufruktbar, landflyktig og fordrevet. Hvem har da fostret disse? Jeg var ensom tilbake, hvor kommer disse fra?»

²²Så sier Herren vår Gud: Jeg løfter min hånd til tegn ¬for folkeslagene og reiser mitt merke ¬for folkene. Så kommer de ¬med dine sønner på armen og bærer dine døtre ¬på skuldrene.

²³Konger skal være ¬dine fosterfedre, deres dronninger ¬skal fostre deg. De skal kaste seg til jorden ¬for deg og slikke støvet for dine føtter. Da skal du skjønne ¬at jeg er Herren, og at de som setter sitt håp ¬til meg, aldri skal bli til skamme.

²⁴Kan noen ta byttet fra en kriger, kan fanger slippe ¬fra en voldsmann?

²⁵Ja, så sier Herren: Fanger skal tas fra krigeren, og byttet skal berges ¬fra voldsmannen. Jeg vil kjempe mot dem ¬som strir mot deg, og dine barn vil jeg frelse.

²⁶Jeg lar dem ¬som undertrykte deg, ete sitt eget kjøtt og drikke sitt blod ¬som druesaft. Alle mennesker skal skjønne at jeg er Herren, din frelser, Jakobs Veldige, din forløser.